Truslene – konseptene – ressursene – alliansen. Refleksjoner om ny langtidsplan for forsvarssektoren 2021-2024

Abstract

•Et norsk forsvarskonsept er avhengig av legitimitet og funksjonalitet – da må det på forhånd skapes enighet om hvorvidt Norge skal ha det og på hvilket nivå det skal ligge. • Totalforsvarskonseptet er avhengig av tillitskapital – det fordrer ikke bare styrking av psykologisk beredskap og sivil motstandsdyktighet, men også tydelig satsing på Forsvaret. •Det militæroperative forsvarskonseptet må sikre troverdig avskrekkelse og mulighet til å kjempe effektivt – det innebærer robust evne til å beskytte egen og alliert kampkraft og til å slåss integrert og fellesoperativt. •Norske militære kapasiteter kan påvirke Russlands kost-nytte-vurdering av å skulle ta kontroll over deler av norsk territorium, men avskrekkende tiltak har mindre effekt om Norge blir involvert som følge av russiske defensive tiltak i en konflikt med en tredjepart •Trusselbildet er i rask endring med et mer selvhevdende Russland i våre nærområder og økt usikkerhet om USAs retning og vår sikkerhetspolitiske grunnmur – da må Norge ta større ansvar for egen sikkerhet. •Norge bør oppnå det såkalte «toprosentmålet» i 2024 – det er en forsikringspremie vi har inngått å betale, og sikkerhetssituasjonen gjør at vi må styrke egenevnen. Dette må imidlertid gjøres med årvåkenhet for å sikre bærekraft og fleksibilitet. •Norges mest effektive avskrekkingstiltak er å legge til rette for alliert bistand. Dette må sikres delvis gjennom infrastrukturinvesteringer, delvis gjennom å vektlegge evnen til å støtte allierte styrker i Norge. •Langtidsplanen må legge rammer for at forsvarssektoren kan starte omstilling til en ny tid – dette er avhengig av bedre utnyttelse av både tidligere og fremtidige