| dc.description.abstract | Denne studien tar utgangspunkt i Berlins håndtering av krisene i Libya og Mali for å belyse hvordan Tyskland har utviklet seg som sikkerhetspolitisk aktør siden gjenforeningen i 1990, og hva denne utviklingen betyr for europeisk sikkerhetspolitikk.
I finanskrisen som dominerer europeisk politikk, rettes det internasjonale søkelyset ofte mot Tyskland, og kansler Merkel framstår som Europas ledende politiker. Tysklands bidrag til internasjonal krisehåndtering får derimot lite oppmerksomhet. På det sikkerhetspolitiske området framstilles Tyskland ikke bare som en motvillig partner, men som et andredivisjonslag sammenlignet med Storbritannia og Frankrike, og det til tross for at Tysklands bidrag er omfattende.
Forvirringen rundt Tysklands opptreden under internasjonale kriser gir opphav til flere spørsmål: Hvorfor avstod Tyskland fra å stemme for FN-resolusjonen som skulle hindre Gaddafi å bombe sin egen befolkning? Hvorfor støttet Tyskland den franske militærintervensjonen i Mali, men nektet å delta i kamphandlinger? | no_NO |
