Broderfolk, men ikke våpenbrødre?: Sveriges syn på sine to naboland Finland og Norge i den kritiske perioden 1948-1949

Abstract

• En felles sikkerhetspolitisk løsning for hele Norden var et sterkt ønske for Sverige. Håpet var at dette skulle munne ut i et standpunkt om alliansefrihet. • Den svenske tilnærmingen til Sovjetunionen i perioden fremstår tid vis som en form for avskrekkelse og beroligelse. Til forskjell fra den politikken som er benyttet i Norge senere, skjedde dette på vegne av en tredjepart, Finland. • Til tross for at Sovjetunionen strammet grepet i Øst-Europa våren 1948, innebar svensk strategisk tenkning fremdeles å se et angrep både fra vest og fra øst som sannsynlig. • Det eksisterte omfattende uenighet om Sveriges veivalg 1948-49 innad i spesielt det svenske embetsverket og militæret. Enkelte talte åpent imot regjeringens linje og håpet på regjeringsskifte. • Der forholdet til Finland fungerte som en bekreftelse av den svenske nøytralitetens forhandlingsposisjon, representerte forholdet til Norge en utfordring for nøytraliteten.