dc.contributor.author | Heier, Tormod | |
dc.date.accessioned | 2011-11-04T13:41:31Z | |
dc.date.available | 2011-11-04T13:41:31Z | |
dc.date.issued | 2005 | |
dc.identifier.issn | 0803-1061 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/99683 | |
dc.description | I hvor stor grad hadde forsvarsreformene i Norge mellom 2000 og 2004 sikkerhetspolitisk relevans? Tormod Heier tar utgangspunkt i krisestemningen som rådet rundt Forsvaret på slutten av 1990-tallet, og de omleggingene som da ble igangsatt. Stortinget ønsket å gå fra et mobiliseringsforsvar til et mindre og mer fleksibelt reaksjonsforsvar. Et av målene med omleggingen var å få et mer anvendelig Forsvar i internasjonale operasjoner, for slik å tekkes våre allierte. Men er det nye forsvarskonseptet egnet til å gi Norge innflytelse overfor sine større og mektigere allierte? Heier drøfter den politiske nytteverdien av et Forsvar opp mot hvordan man får innflytelse hos sine allierte med militære virkemidler. | no_NO |
dc.language.iso | nob | no_NO |
dc.publisher | Institutt for Forsvarsstudier | no_NO |
dc.relation.ispartofseries | IFS Info;4 | |
dc.subject | Forsvaret | no_NO |
dc.subject | reformer | no_NO |
dc.subject | sikkerhetspolitikk | no_NO |
dc.title | Forsvarsreformene 2000-2004: gir Forsvaret politisk uttelling? | no_NO |
dc.type | Others | no_NO |
dc.source.pagenumber | 16 s. | no_NO |