I hvor stor grad hadde forsvarsreformene i Norge mellom 2000 og 2004 sikkerhetspolitisk relevans? Tormod Heier tar utgangspunkt i krisestemningen som rådet rundt Forsvaret på slutten av 1990-tallet, og de omleggingene som da ble igangsatt. Stortinget ønsket å gå fra et mobiliseringsforsvar til et mindre og mer fleksibelt reaksjonsforsvar. Et av målene med omleggingen var å få et mer anvendelig Forsvar i internasjonale operasjoner, for slik å tekkes våre allierte. Men er det nye forsvarskonseptet egnet til å gi Norge innflytelse overfor sine større og mektigere allierte? Heier drøfter den politiske nytteverdien av et Forsvar opp mot hvordan man får innflytelse hos sine allierte med militære virkemidler.