| dc.description.abstract | Den Kongelige Norske Marine hadde sitt 200 års-jubileum
i 2014. I 2017 er det Sjøkrigsskolens tur. Siden
utdanning av marineoffiserer ble den norske stats ansvar,
har Sjøkrigsskolen hatt et innhold bestående av
teoretiske og praktiske emner tilpasset de sjømilitære
forhold. De matematiske, naturvitenskapelige og tekniske
fag har hele tiden hatt stor plass og betydning. De
danner grunnlaget for tenkning og metodisk tilnærming.
I disse snart 200 år har marineoffiserene opplevd
en enorm teknologisk utvikling. Skrogtyper, materialer,
maskineri, elektrisitet, radio, artilleri, torpedoer, miner,
sjøfly, radar, sonar, missiler, programmerbare analoge og
digitale datamaskiner, for å nevne noe. Sjøkrigens natur
er utfordrende – et krigsfartøy må kunne operere på
egenhånd, i all slags vær, langt fra hjelp og assistanse og
over lang tid. Disse forhold har preget Sjøkrigsskolen og
utdanningen av de kommende offiserer. Historisk har
marineoffiseren ofte tatt initiativ for å prøve ut og lære
seg nyvinninger slik at en ikke blir akterutseilt. Historier
som marineoffiseren Kaptein Carsten Tank-Nielsen
som tok initiativ, ble valgt ut, fikk stipend, studerte elektroteknikk
og motorlære ved den tekniske høyskolen i
Hannover for å kunne lære seg det nye ubåtvåpenet. Han
beordret videre Premierløytnant Hans Fleischer Dons,
som også hadde blitt sendt av den norske stat til Tyskland
for å studere elektronikk ved høyskolen i Charlottenburg,
til på ny å reise tilbake for å lære seg å fly. I mellomtiden
var undervannsbåten Kobbens flykomité i gang med å
samle inn penger til flykurs og flykjøp. Den 1.juni 1912
lettet Marinens første fly med Dons bak spakene og
Carsten Tank-Nielsen som første passasjer.
Sjøkrigsskolens oppgave er å sørge for at de nyutdannede
offiserene er godt skolert slik at de gjennom videre
oppøving og trening er i stand til å utnytte de tekniske
innretninger og ikke minst ha holdninger og kunnskap
som bidrar til å drifte det hele til så lav kostnad som
mulig. Lærerkreftene ved Sjøkrigsskolen har alltid bestått
av sivile og militære slik at de teoretiske og praktiske
sammenhenger ivaretas. De sivile dosentene ble i
sin tid ansatt som embetsmenn og har vært med å prege
Sjøkrigsskolens utvikling med sin stabilitet. Den siste
av embetsmennene ved Sjøkrigsskolen, dosent Dagfinn
Andreassen, har i dette nummeret nyttet anledningen til
å se litt tilbake innen matematikkundervisningen og tar
også frem forhold rundt dagens situasjon.
Alt endrer seg og innen utdanning er det spesielt vanskelig
å se konsekvenser av disse da det alltid vil gå
mange år før det er mulig å se hvordan handlinger og
beslutninger er blitt påvirket.
Dette nummeret av Necesse speiler litt av aktiviteten
ved Sjøkrigsskolen. Nye hjelpemidler innen undervisning
åpner for nye måter å gjennomføre utdanningen.
Den digitale verden betyr mange nye muligheter, både
innenfor det pedagogiske, men også innen det tekniske.
For marineoffiseren har det vært, og er, viktig å følge
med, teste og eksperimentere for å få mest mulig innsikt
i teknologiens styrker og svakheter.
Matematikk, statistikk og sannsynlighetsteori er kunnskap
som er viktige innen flere marine relaterte områder.
Vanskelig for noen, lettere for andre, men viktig for
en organisasjon som skal bruke og forvalte en Marine
bestående av stadig færre, men mer kapable enheter.
Utviklingen er at det blir færre mennesker ombord, alle
må kunne mer og bidra til å holde teknologien i gang.
I dette nummeret er det flere eksempler på matematisk
anvendelse og ett eksempel, spesielt, på anvendelse av
kunnskap tilegnet, basert på studiene ved skolen, et
kadettarbeid - en bachelor oppgave - gjennomført til
høyeste karakter. Den viser meget godt hvordan god
matematikk kan løse og håndtere et praktisk problem.
Vi håper du finner innholdet i denne utgaven av Necesse
engasjerende, og vi oppfordrer deg mer enn gjerne til å
ta kontakt med forfatterne på epost for oppklaring eller
videre diskusjon. | nb_NO |
