Realfag og teknologi for marineoffiseren

Abstract

Den Kongelige Norske Marine hadde sitt 200 års-jubileum i 2014. I 2017 er det Sjøkrigsskolens tur. Siden utdanning av marineoffiserer ble den norske stats ansvar, har Sjøkrigsskolen hatt et innhold bestående av teoretiske og praktiske emner tilpasset de sjømilitære forhold. De matematiske, naturvitenskapelige og tekniske fag har hele tiden hatt stor plass og betydning. De danner grunnlaget for tenkning og metodisk tilnærming. I disse snart 200 år har marineoffiserene opplevd en enorm teknologisk utvikling. Skrogtyper, materialer, maskineri, elektrisitet, radio, artilleri, torpedoer, miner, sjøfly, radar, sonar, missiler, programmerbare analoge og digitale datamaskiner, for å nevne noe. Sjøkrigens natur er utfordrende – et krigsfartøy må kunne operere på egenhånd, i all slags vær, langt fra hjelp og assistanse og over lang tid. Disse forhold har preget Sjøkrigsskolen og utdanningen av de kommende offiserer. Historisk har marineoffiseren ofte tatt initiativ for å prøve ut og lære seg nyvinninger slik at en ikke blir akterutseilt. Historier som marineoffiseren Kaptein Carsten Tank-Nielsen som tok initiativ, ble valgt ut, fikk stipend, studerte elektroteknikk og motorlære ved den tekniske høyskolen i Hannover for å kunne lære seg det nye ubåtvåpenet. Han beordret videre Premierløytnant Hans Fleischer Dons, som også hadde blitt sendt av den norske stat til Tyskland for å studere elektronikk ved høyskolen i Charlottenburg, til på ny å reise tilbake for å lære seg å fly. I mellomtiden var undervannsbåten Kobbens flykomité i gang med å samle inn penger til flykurs og flykjøp. Den 1.juni 1912 lettet Marinens første fly med Dons bak spakene og Carsten Tank-Nielsen som første passasjer. Sjøkrigsskolens oppgave er å sørge for at de nyutdannede offiserene er godt skolert slik at de gjennom videre oppøving og trening er i stand til å utnytte de tekniske innretninger og ikke minst ha holdninger og kunnskap som bidrar til å drifte det hele til så lav kostnad som mulig. Lærerkreftene ved Sjøkrigsskolen har alltid bestått av sivile og militære slik at de teoretiske og praktiske sammenhenger ivaretas. De sivile dosentene ble i sin tid ansatt som embetsmenn og har vært med å prege Sjøkrigsskolens utvikling med sin stabilitet. Den siste av embetsmennene ved Sjøkrigsskolen, dosent Dagfinn Andreassen, har i dette nummeret nyttet anledningen til å se litt tilbake innen matematikkundervisningen og tar også frem forhold rundt dagens situasjon. Alt endrer seg og innen utdanning er det spesielt vanskelig å se konsekvenser av disse da det alltid vil gå mange år før det er mulig å se hvordan handlinger og beslutninger er blitt påvirket. Dette nummeret av Necesse speiler litt av aktiviteten ved Sjøkrigsskolen. Nye hjelpemidler innen undervisning åpner for nye måter å gjennomføre utdanningen. Den digitale verden betyr mange nye muligheter, både innenfor det pedagogiske, men også innen det tekniske. For marineoffiseren har det vært, og er, viktig å følge med, teste og eksperimentere for å få mest mulig innsikt i teknologiens styrker og svakheter. Matematikk, statistikk og sannsynlighetsteori er kunnskap som er viktige innen flere marine relaterte områder. Vanskelig for noen, lettere for andre, men viktig for en organisasjon som skal bruke og forvalte en Marine bestående av stadig færre, men mer kapable enheter. Utviklingen er at det blir færre mennesker ombord, alle må kunne mer og bidra til å holde teknologien i gang. I dette nummeret er det flere eksempler på matematisk anvendelse og ett eksempel, spesielt, på anvendelse av kunnskap tilegnet, basert på studiene ved skolen, et kadettarbeid - en bachelor oppgave - gjennomført til høyeste karakter. Den viser meget godt hvordan god matematikk kan løse og håndtere et praktisk problem. Vi håper du finner innholdet i denne utgaven av Necesse engasjerende, og vi oppfordrer deg mer enn gjerne til å ta kontakt med forfatterne på epost for oppklaring eller videre diskusjon.