• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Forsvarets høgskole
  • Skriftserier ved FHS
  • Necesse
  • View Item
  •   Home
  • Forsvarets høgskole
  • Skriftserier ved FHS
  • Necesse
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Realfag og teknologi for marineoffiseren

Espevik, Roar; Strand, Gisle; Berle, Ellen
Others
Thumbnail
View/Open
Necesse 2 Realfag og teknologi for marineoffiseren.pdf (7.049Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2420067
Date
2016-10
Metadata
Show full item record
Collections
  • Necesse [13]
Abstract
Den Kongelige Norske Marine hadde sitt 200 års-jubileum

i 2014. I 2017 er det Sjøkrigsskolens tur. Siden

utdanning av marineoffiserer ble den norske stats ansvar,

har Sjøkrigsskolen hatt et innhold bestående av

teoretiske og praktiske emner tilpasset de sjømilitære

forhold. De matematiske, naturvitenskapelige og tekniske

fag har hele tiden hatt stor plass og betydning. De

danner grunnlaget for tenkning og metodisk tilnærming.

I disse snart 200 år har marineoffiserene opplevd

en enorm teknologisk utvikling. Skrogtyper, materialer,

maskineri, elektrisitet, radio, artilleri, torpedoer, miner,

sjøfly, radar, sonar, missiler, programmerbare analoge og

digitale datamaskiner, for å nevne noe. Sjøkrigens natur

er utfordrende – et krigsfartøy må kunne operere på

egenhånd, i all slags vær, langt fra hjelp og assistanse og

over lang tid. Disse forhold har preget Sjøkrigsskolen og

utdanningen av de kommende offiserer. Historisk har

marineoffiseren ofte tatt initiativ for å prøve ut og lære

seg nyvinninger slik at en ikke blir akterutseilt. Historier

som marineoffiseren Kaptein Carsten Tank-Nielsen

som tok initiativ, ble valgt ut, fikk stipend, studerte elektroteknikk

og motorlære ved den tekniske høyskolen i

Hannover for å kunne lære seg det nye ubåtvåpenet. Han

beordret videre Premierløytnant Hans Fleischer Dons,

som også hadde blitt sendt av den norske stat til Tyskland

for å studere elektronikk ved høyskolen i Charlottenburg,

til på ny å reise tilbake for å lære seg å fly. I mellomtiden

var undervannsbåten Kobbens flykomité i gang med å

samle inn penger til flykurs og flykjøp. Den 1.juni 1912

lettet Marinens første fly med Dons bak spakene og

Carsten Tank-Nielsen som første passasjer.

Sjøkrigsskolens oppgave er å sørge for at de nyutdannede

offiserene er godt skolert slik at de gjennom videre

oppøving og trening er i stand til å utnytte de tekniske

innretninger og ikke minst ha holdninger og kunnskap

som bidrar til å drifte det hele til så lav kostnad som

mulig. Lærerkreftene ved Sjøkrigsskolen har alltid bestått

av sivile og militære slik at de teoretiske og praktiske

sammenhenger ivaretas. De sivile dosentene ble i

sin tid ansatt som embetsmenn og har vært med å prege

Sjøkrigsskolens utvikling med sin stabilitet. Den siste

av embetsmennene ved Sjøkrigsskolen, dosent Dagfinn

Andreassen, har i dette nummeret nyttet anledningen til

å se litt tilbake innen matematikkundervisningen og tar

også frem forhold rundt dagens situasjon.

Alt endrer seg og innen utdanning er det spesielt vanskelig

å se konsekvenser av disse da det alltid vil gå

mange år før det er mulig å se hvordan handlinger og

beslutninger er blitt påvirket.

Dette nummeret av Necesse speiler litt av aktiviteten

ved Sjøkrigsskolen. Nye hjelpemidler innen undervisning

åpner for nye måter å gjennomføre utdanningen.

Den digitale verden betyr mange nye muligheter, både

innenfor det pedagogiske, men også innen det tekniske.

For marineoffiseren har det vært, og er, viktig å følge

med, teste og eksperimentere for å få mest mulig innsikt

i teknologiens styrker og svakheter.

Matematikk, statistikk og sannsynlighetsteori er kunnskap

som er viktige innen flere marine relaterte områder.

Vanskelig for noen, lettere for andre, men viktig for

en organisasjon som skal bruke og forvalte en Marine

bestående av stadig færre, men mer kapable enheter.

Utviklingen er at det blir færre mennesker ombord, alle

må kunne mer og bidra til å holde teknologien i gang.

I dette nummeret er det flere eksempler på matematisk

anvendelse og ett eksempel, spesielt, på anvendelse av

kunnskap tilegnet, basert på studiene ved skolen, et

kadettarbeid - en bachelor oppgave - gjennomført til

høyeste karakter. Den viser meget godt hvordan god

matematikk kan løse og håndtere et praktisk problem.

Vi håper du finner innholdet i denne utgaven av Necesse

engasjerende, og vi oppfordrer deg mer enn gjerne til å

ta kontakt med forfatterne på epost for oppklaring eller

videre diskusjon.
Publisher
Sjøkrigsskolen
Series
Necesse;2
Copyright
Sjøkrigsskolen

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit