Hvordan kan Krigsskolen bidra til å utvikle offiseren som sakkyndig i egen profesjon

Abstract

Militærutdanning er ikke logisk utledet fra et enkelt fagemne, og den formidlede kunnskap syntetiseres ikke gjennom teori, men gjennom profesjonens praksis. Det er derfor avgjørende at gjeldende praksis ikke fritas for kritikk og at den utsettes for kontinuerlige vurderinger. Det må legges vekt på en kunnskapsutvikling som er nært knyttet til profesjonens fortløpende erfaringer hvor anvendelse er del av den kognitive forståelse. Praksisnærhet kan forhåpentlig åpne for bredt anlagte tanker om hvordan nye utfordringer og problemer hvor, ikke minst, egen erfaring gir opphav til kvalifiserte spørsmålsstillinger. Bare på denne måten kan ny erfaring utsettes for mer vitenskapelige tilnærminger hvor praksisfeltet og hverdagens realiteter er utgangspunktet for ny kunnskapsproduksjon. I denne rapporten diskuteres og eksemplifiseres hvordan kadetter kan utstyres med en metodisk verktøykasse som gjør det mulig for dem å utvikle gyldig kunnskap fra egen erfaring. Gjennom å følge kadettenes mestringsarenaer fra øvelse i felt til skriving av bacheloroppgave demonstreres hvordan kunnskap kan utvikles fra felterfaring gjennom refleksjon og metodisk bearbeiding og validering.

< Summary Military education is not logically deduced from a single subject nor is the disseminated knowledge synthesised through theory but through the practice of the profession. It thus becomes imperative that valid practice do not appear above criticism and remain without exposition. Focus must be put on a knowledge production close to the professional experience where application is made part of the cognitive understanding. Closeness to practice may hopefully open up for a broadening of thinking about how to solve new problems and challenges, where not the least, own experience may invite qualified questions. In such a way new experience may lend itself to a more scientific approach, putting the field of practice and its everyday reality, right at the starting point of knowledge production. In this report we discuss and give examples on how cadets may receive a set of methodological tools which make it possible to develop valid knowledge from their own experience. By following the cadets through different fields of learning and proficiency, from field exercises to writing of their bachelor papers, we demonstrate how knowledge may be developed right through field experiences, own reflections and methodological preparation and validation.>