| dc.contributor.author | Lindeland, Torkel | |
| dc.date.accessioned | 2011-10-20T10:56:15Z | |
| dc.date.available | 2011-10-20T10:56:15Z | |
| dc.date.issued | 1999 | |
| dc.identifier.issn | 0333-3981 | |
| dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/99583 | |
| dc.description | Historien om Forsvarets øverste ledelse i årene 1945 til 1961 kjennetegnes av flere spenninger. I første del av perioden festet Arbeiderpartiet grepet om forsvarsledelsen, og forsvarsminister Jens Christian Hauge kom i et motsetningsforhold til både den militære ledelsen og den borgerlige opposisjonen, som ønsket en sterkere fagmilitær uavhengighet. Tilpasningen til Natos felles kommandosystem på begynnelsen av 1950-tallet skapte også konflikt mellom Regjeringen og Stortinget. Regjeringen foreslo en organisering av Forsvarets øverste ledelse, som etter Stortingets oppfatning ville ivareta nasjonale interesser i for liten grad. De politiske myndighetenes ambivalente forhold til det allierte samarbeidet forårsaket denne spenningen.
En ytterligere strukturell konflikt i historien om den øverste ledelsen var en konstant fagmilitær rivalisering. I flere år var forsvarsledelsens utforming i realiteten uavklart. Årsaken var i første rekke fastlåste synspunkter i forsvarsgrenene. Sentrale fagmilitære aktører utviste en bemerkelsesverdig lojalitet overfor egen forsvarsgren og stab i spørsmålet om ledelsesordningen; en lojalitet vi i ettertid kan si var misforstått. | en_US |
| dc.language.iso | nob | en_US |
| dc.publisher | Institutt for Forsvarsstudier | en_US |
| dc.relation.ispartofseries | Forsvarsstudier;2 | |
| dc.subject | Forsvaret | en_US |
| dc.subject | politisk ledelse | en_US |
| dc.subject | fagmilitær ledelse | en_US |
| dc.subject | etterkrigstid | en_US |
| dc.title | Forsvarets øverste ledelse 1945-1961 | en_US |
| dc.type | Others | en_US |
| dc.source.pagenumber | 131 s. | en_US |
