Denne studien analyserer utviklingen av det norske landforsvaret fra 1944 til 2010 og vurderer forholdet mellom de to nøkkelkomponentene i det territorielle forsvaret: Heimevernet og Hæren. Tre organisasjonsmodeller blir diskutert. Den første er å slå sammen Heimevernet og Hæren til én enhet. Den andre er å ha Heimevernet som en forsvarsgren på linje med de andre. Denne løsningen ble gjennomført i 1970. Den tredje måten er å organisere landforsvaret ved en delvis sammenslåing av Heimevernet og Hæren. Ifølge forfatterne er det i dag flere gode grunner til at Heimevernet og Hæren burde slås sammen til ett Landforsvar. Begge grener er dag såpass små at det verken budsjettmessig eller operasjonelt gir mening å holde dem atskilt. Enda viktigere er det at norske myndigheters syn på den internasjonale situasjonen er endret de siste fem årene. I 2001–2002 vurderte regjeringen trusselen mot norsk territorium som nærmest ikke-eksisterende. I dag peker regjeringen på de store globale utfordringene som resultat av en kompleks og multipolar verden. For Norges del betyr det geopolitiske utfordringer i Norges nærområder. Den uforutsigbare sikkerhetspolitiske situasjonen krever en styrking av beredskapen og det territorielle Forsvaret.