| dc.description.abstract | Implementeringen av Ordning for militært tilsatte (OMT) startet i 2016, og skapte et sterkere skille mellom offiserer og spesialister i Forsvaret i form av ny personellstruktur. Overgangen til ny ordning stilte andre krav til utdanningen enn tidligere. OMT åpnet for søkere som ikke har fullført befalsskole, noe som skapte en endring fra kadetter med befalsutdanning og arbeidserfaring, til en majoritet av førstegangstjenestegjørende (Danielsen & Skaug, 2017). De med tidligere erfaring ble en minoritet i kullet, noe som skapte en generelt lavere erfaringsbank som inngangsverdier på krigsskolene. Uavhengig av denne endringen, stilles det fortsatt krav til at skolene produserer ledere med nok erfaring til å kunne gjøre en god jobb på avdeling etter tre års utdanning. Det ble derfor økte krav til skolene for å produsere praksisarenaer som gir læring, og som holder seg relevante for den organisasjonen kadettene er på vei til å bli en del av.
Det at kadettene har et generelt lavere erfaringsnivå, påvirker hvordan skolene bør legge opp teori og praksisarenaer for å fortsatt kunne utdanne offiserer som dekker de kravene som stilles på de ulike avdelingene. Som forsker vil det derfor være interessant å se på hva som skal til for å skape utvikling innenfor lederskap hos kadettene, og hvordan denne læringen bør legges opp for å treffe den nye kadettmassen på OMT. Hva er det kadettene sitter igjen med av læring etter øvelser og praksisarenaer? Gir disse tilstrekkelig erfaring for kadettene som går ut av Luftkrigsskolen? Dette er interessante temaer både for skolen som planlegger og revurderer praksisarenaene, og for Luftforsvaret for øvrig. Problemstillingen for denne studien er: Hvilket læringsutbytte opplever kadettene at de får av praksisarenaene på Luftkrigsskolen, og hvordan skapes dette læringsutbyttet? | en_US |
