Nordisk operativt samarbeid: Vil NORDEFCO i større grad handle om operativt samarbeid i fremtiden?

Abstract

Litteraturstudien tar for seg sikkerhets- og forsvarspolitikk i Norden. Annekteringen av Krim og den senere tids russiske fremferd har endret bilde av Russland til en regional trussel (Pynnöniemi, Katri & Sinikukka Saari, 2017, s. 2-8). Studien utforsker hva og hvordan samarbeidsstrukturen Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) påvirkes av ytre og indre faktorer. På bakgrunn av et endret sikkerhetspolitisk klima utforsker vi også hvilke muligheter og begrensninger som finnes innenfor Nordic Defence Cooperation. Problemstillingen vi søker å besvare er: Vil NORDEFCO i større grad handle om operativt samarbeid i fremtiden? NORDEFCO vil bli revitalisert med hovedfokus på operativt samarbeid. Både outside-in forces og inside-out forces fasiliterer dette. På internasjonalt nivå foreligger det omfattende avtaleverk mellom NATO og de alliansefrie kjernenasjonene Finland og Sverige. Enhanced Opportunities Partners (EOP), Partnership Interoperability Initiative (PII) og European Intervention Initiativ (EI2) øker kjernelandenes interoperabilitet ved krisehåndtering. I tillegg fasiliterer Host Nation Support-avtalene (HNS) for militær og sivil støtte til NATO-styrker, i svensk og finsk territorium, i fred, krise og krig. Samtidig resulterer den regionale trusselen Russland utgjør, at medlemslandene ser etter muligheter for å fordype nordisk samarbeid. Aktive russiske tiltak virker heller ikke begrensende på NORDEFCOs mulighet til økt operativt samarbeid. På nasjonalt politisk nivå er den uttalte politiske viljen ikke hindret av nasjonale interesser, slik som ved felles styrkeproduksjon, anskaffelse og vedlikehold av materiell. På byråkratisk nivå gjør positive erfaringer gjennom trening og øving, graden av interoperabilitet ved militær problemløsning, samt manglende reelle utfordringer på byråkratisk nivå, at operativt samarbeid er ønskelig.