| dc.description.abstract | Litteraturstudien tar for seg sikkerhets- og forsvarspolitikk i Norden. Annekteringen av Krim
og den senere tids russiske fremferd har endret bilde av Russland til en regional trussel
(Pynnöniemi, Katri & Sinikukka Saari, 2017, s. 2-8). Studien utforsker hva og hvordan
samarbeidsstrukturen Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) påvirkes av ytre og indre
faktorer. På bakgrunn av et endret sikkerhetspolitisk klima utforsker vi også hvilke muligheter
og begrensninger som finnes innenfor Nordic Defence Cooperation. Problemstillingen vi
søker å besvare er: Vil NORDEFCO i større grad handle om operativt samarbeid i fremtiden?
NORDEFCO vil bli revitalisert med hovedfokus på operativt samarbeid. Både outside-in
forces og inside-out forces fasiliterer dette. På internasjonalt nivå foreligger det omfattende
avtaleverk mellom NATO og de alliansefrie kjernenasjonene Finland og Sverige. Enhanced
Opportunities Partners (EOP), Partnership Interoperability Initiative (PII) og European
Intervention Initiativ (EI2) øker kjernelandenes interoperabilitet ved krisehåndtering. I tillegg
fasiliterer Host Nation Support-avtalene (HNS) for militær og sivil støtte til NATO-styrker, i
svensk og finsk territorium, i fred, krise og krig. Samtidig resulterer den regionale trusselen
Russland utgjør, at medlemslandene ser etter muligheter for å fordype nordisk samarbeid.
Aktive russiske tiltak virker heller ikke begrensende på NORDEFCOs mulighet til økt
operativt samarbeid. På nasjonalt politisk nivå er den uttalte politiske viljen ikke hindret av
nasjonale interesser, slik som ved felles styrkeproduksjon, anskaffelse og vedlikehold av
materiell. På byråkratisk nivå gjør positive erfaringer gjennom trening og øving, graden av
interoperabilitet ved militær problemløsning, samt manglende reelle utfordringer på
byråkratisk nivå, at operativt samarbeid er ønskelig. | en_US |
