| dc.description.abstract | FORORD
Korona-pandemien rammet mange land hardt. Alvoret ble tydelig for oss når våre myndigheter, for første gang siden andre verdenskrig, iverksatte tiltak som berørte oss alle sterkt. Arbeidsforholdene til mange ble endret totalt og over natten. Bedrifter måtte midlertidig legge ned, mange ble permitterte med store negative økonomiske følger, og i flere bedrifter og offentlige etater ble arbeidshverdagen lagt helt om. De som hadde ansvaret i samfunnets kritiske funksjoner, og derfor i nærkontakt med mange potensielle smittebærere, måtte konstant være oppmerksom på smittefaren. Jeg tror ikke den som sitter i kassen på din lokale matbutikk tenkte på denne muligheten i februar 2020. Mange opplevde at deres normale fritidsaktiviteter ble umulige å gjennomføre, samtidig som kontakt med familie og venner ble radikalt forskjellig og for mange redusert til et minimum. Informasjon om pandemien var tilgjengelig på alle plattformer og til alle døgnets tider, noe som gjorde det vanskelig å få pause fra de skremmende nyhetene.
Pandemien berørte oss derfor på mange plan. De fleste disipliner innen den akademiske sfære og praktikere spesielt innenfor kritiske samfunnsområder vil med stor sannsynlighet kunne ha tanker og kunnskap som kan øke vår forståelse av hva, hvorfor og hvordan pandemien påvirket våre liv. Jeg utfordret derfor både akademikere og praktikere til å drøfte hvordan pandemien påvirket det norske samfunn, enten det omhandlet hva, hvordan eller hvorfor eller tidsperspektivet, før under eller etter. For eksempel: Hvordan var vi forberedt, hvorfor ble det slik, og hva må vi gjøre nå? Tanken har vært, mens det skjer å forstå og få frem viten som kan hjelpe oss alle til å mestre. Artikkelforfattere som svarte på utfordringen har stått fritt så lenge teksten berørte konsekvensene av Korona-pandemien, og hva som basert på sikker viten, er lurt å gjøre. Samtlige 30 forfattere er biografisk beskrevet og fremstilles alfabetisk i et eget avsnitt.
Vi presenterer her 14 artikler i den rekkefølge de ble sendt til redaktøren. Rekkefølgen forteller i seg selv en historie om hva som var viktig, når fra Norge ble stengt ned 12 mars.
Var vi forberedt?
Første artikkel tar for seg konsekvensene på individnivå, basert på det vi vet om isolasjon i ekstreme situasjoner og tiltak alle kan gjøre for å mestre dette. I den påfølgende artikkelen drøftes relevante rammebetingelser, planer, systemer og kvalitetssikringssystemer i et forsøk på å forklare hvorfor vi i Norge ikke var helt forberedt på pandemien. Tanker omkring årsaksforklaringer er viktige for å komme fra å bare indentifisere lærdommer, til virkelig læring. Pandemien reiste også en del konkrete problemstillinger som f. eks. hvordan ta imot og vare på 900 rekrutter. Forsvarets tiltak for å ivareta smittevern under rekruttskolen i april 2020 ville, sammenlignet med vanlig rekruttskole, legge ytterligere begrensninger på rekruttenes bevegelsesfrihet og deres muligheter for sosial kontakt. Denne artikkelen drøfter aktuelle tiltak under disse spesielle omstendighetene.
Hva kan vi lære?
En kadett ved Sjøkrigsskolen er opptatt av en leders omstillingsevne og tar oss gjennom hvordan årets kadettkull traff Koronaen, først i USA og så Norge. Begge deler fra en beskyttet tilværelse ombord på Statsraad Lehmkuhl. Her kan vi følge hva hun mener å ha lært og hvordan denne erfaringen kan bidra til å bli en bedre leder. Mange forstår ledelse som overganger fra en tilstand til en annen og på samme tokt diskuterer militær skipssjef alle de valg og ledelsesutfordringer han og lederteamet måtte gjennom i dette som kan beskrives som et Norge i miniatyr. Neste forfatter tok utgangspunkt i at Korona-pandemien snudde et stabilt norsk arbeidsliv opp ned på kort tid. Han påpeker at mange opplevde å ikke få gjort jobben sin skikkelig og dermed kunne streve med en følelse av stadig å svikte de som trengte dem. Artikkelforfatteren diskuterer hvordan det er å måtte håndtere avstand mellom det som må gjøres og det vi føler er riktig. Her får vi viktig kunnskap om hvorfor en slik tilstand blir krevende og hvilke tiltak og strategier som kan bidra til mestring.
Vi begynner å åpne opp
Syvende artikkel skrives i en situasjon hvor samfunnet gjenåpnes gradvis. Forfatteren stiller seg spørsmålet om det var mulig å forberede seg på hva vi har opplevd. Han undrer seg om det finnes en pedagogikk for det uforutsette, og om det er en god måte å håndtere karanteneliv og isolering. Nestemann prøver å gi en tilnærming til isolasjon eller hvordan jobbe med et kaotisk indre. Artikkelen presenterer fem enkle teknikker for å mestre egne tanker. Teknikkene er hentet fra klassisk buddhistisk psykologi, med støtte i moderne stressforskning, og kan benyttes av hvem som helst i en vanlig hverdag. Sjøkrigsskolens ledelsesmiljø og nære samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt diskuterer deretter en sentral og kjær lederskaps teoretiker, oOda loopens far, John Boyd sine teser hvis vi tenker på Covid 19 som en motstander i en krig.
Konsekvenser
Når alt skal skje foran skjerm gjør det noe med hvordan vi samhandler. Tilsvarende har vi blitt presentert for mye Koronastatistikk og det er krevende å tenke at læring skal kunne skje uten fysisk kontakt. En forfatter diskuterer kommunikasjon, fysisk avstand og privatsonen når han problematiserer hvordan digitale flater kan påvirke psykologiske trygghet i team. Koronapandemien har gitt interessen for statistikk og diagrammer et nytt oppsving hos mennesker over hele verden. Neste artikkel tar for seg forskjellige aspekter ved smittespredning, slik som sammenhengen mellom antall smittede pr. smittebærer (reproduksjonstall, smittetall), smittetopp og flokkimmunitet. Sistemann utdanner militære navigatører og måtte håndtere et skifte fra klasserom, simulator og praktisk seilas til kun fjernundervisning foran skjerm. Artikkelen diskuterer de pedagogiske utfordringene og valg.
Hva har skjedd og hva gjør vi fremover? Koronapandemien har fått store samfunnsmessige konsekvenser i Norge og i verden. Sjøforsvarets utfordringer skiller seg fra andre organisasjoners utfordringer, grunnet karakteristika ved maritime militære operasjoner og kravet om opprettholdelse av operativ evne. Saniteten i Sjøforsvaret har hatt en sentral rolle i Sjøforsvarets håndtering av pandemisituasjonen. Artikkelen presenterer erfaringer fra sanitetsrådgivernes perspektiv, og søker å koble noen av disse erfaringene opp mot kjente psykologiske fenomener. Dette er også meget aktuelt for andre type rådgivere (eksperter) og kan gi viktig kunnskap når neste krise kommer. Avslutningsartikkelen er skrevet av rektor ved Forsvarets Høgskole. Han diskutere sine og ledergruppens viktigste valg under pandemien og gir et unikt bilde av hvordan en stor utdanningsinstitusjon måtte agere for å ivareta undervisningsoppdraget i en helt ny og ekstrem situasjon. Han prøver også å tenke fremover på hvilke varige endringer han ser for seg når alt vender tilbake til normalen.
Roar Espevik
Hoved- og fagredaktører Necesse, spesialnummer fra Korona fronten | en_US |
