dc.description.abstract | Maritim luftmakt har siden luftmaktens tilblivelse falt mellom forsvarsgrenenes fokus og doktriner. Dette på grunn av kamp mellom forsvarsgrener om innflytelse og makt, så vel som teoretikeres og utdanningsinstitusjoners naturlige interesse for enten sjømakt eller luftmakt. Forfatteren argumenterer her for at maritim luftmakt må forståes som både sjømakt og luftmakt. Det foreslås i denne artikkelen et helhetlig teoretisk rammeverk hvor sjømaktsteori legger grunnlaget for å forstå den maritime luftmaktens mål og hensikt. Basert på dette utledes et naturlig sett med kapabiliteter: Informasjonsutnyttelse, overflate-, undervanns- og luftkrigføring, samt styrkeprojeksjon. Fra disse kapabilitetene, som er varige og robuste, sorteres både varige og nye roller av utøvd luftmakt – avhengig av situasjon og teknologisk utvikling. For å forstå maritim luftmakt er det fundamentalt og vel så viktig å forstå det sjømilitære filosofiske teoretiske grunnlaget som å forstå den tekniske og taktiske utøvelsen av luftmakt, og vice-a-versa. | nb_NO |