Ofotbanen og forsvaret av Nord-Norge 1880-1920: trusler, strategi og militær planlegging
Others
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/99693Utgivelsesdato
2001Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Forsvarsstudier [123]
Beskrivelse
Byggingen av Ofotbanen (1898-1902) åpnet muligheter for en jernbaneforbindelse fra St. Petersburg til en god havn ved Nord-Atlanteren. Utsiktene til en slik endring av regionens geostrategiske betydning fikk generalstaben til å anbefale en omfattende militær utbygging i området. Sjø- og landmilitære fagstaber trakk den felles slutning at primærtrusselen var et kombinert russisk angrep over sjøen og over land. Mens en invasjon over land ville gi tilstrekkelig varslingstid til å overføre styrker fra andre deler av landet, kunne en sjøveis invasjon komme overraskende.
De fagmilitære stabene anbefalte derfor å la marinestyrker og kystartilleri utgjøre tyngde- punktet i det stående forsvaret. Det maritime forsvaret ble imidlertid ikke bygget ut i tråd med anbefalingene. Nord-Norge var en utkant som hadde liten betydning under og etter unionskrisen. Samtidig bidro økende fagmilitær uenighet og reduserte forsvarsbudsjetter til å utsette en slik utbygging. Hærens rolle i Nord-Norge ble snarere å bidra til nasjonal konsolidering.