Denne studien gir en detaljert oversikt over Forsvarets sjømilitære aktivitet under første verdenskrig: Forsvarsplaner, beredskapstiltak, mobilisering, videre utbygginger og øvingsvirksomhet blir grundig presentert og analysert. i tillegg kartlegges den politiske beslutningsprosess som lå til grunn for de militære disposisjoner under krigen. Forfatteren, som selv er offiser i kystartilleriet, påviser at nøytralitetsvakten i årene 1914–1918 var noe langt mer enn en sjømilitær markeringsstyrke. Den forholdsvis sterke og moderne marinen og kystartilleriet var også forberedt på å forsvare landet ved et direkte angrep, ikke bare markere nøytraliteten med militære midler. Under hele nøytralitetsperioden beholdt man panserskipene og ubåtene som strategisk reserve, mens vakttjenesten ble besørget av mindre marinefartøyer og et stort antall innleide bevoktningsfartøyer. Samtidig hadde man ferdige krigsplaner og en øvingsstandard som gjorde Forsvaret forberedt på kamp. Men det blir også understreket at Forsvarets utholdenhet var lav som følge av mangelfull infrastruktur og industriell basis. Til slutt antyder forfatteren en sammenligning av de grunnleggende trekk ved de militære disposisjoner i periodene 1905, 1914–1918 og 1939–1940.