Norsk base- og atompolitikk er blitt viet stor oppmerksomhet i den offentlige, politiske og akademiske debatt. En annen viktig norsk selvpålagt begrensning, nemlig de såkalte Finnmarksbegrensningene, har i mindre grad vært gjenstand for oppmerksomhet. I denne studien settes for første gang et bredt søkelys på fremveksten av Norges selvpålagte begrensninger i den nordlige landsdelen. Studien viser at norske myndigheter allerede på slutten av 1940-tallet var opptatt av å begrense alliert virksomhet i nord, men også at utkrystalliseringen av begrensningene skjedde gradvis. Først i perioden 1958-63 fant således Finnmarks-begrensningene sin form, og de forble deretter uendret frem til avslutningen av den kalde krigen. Et viktig utgangspunkt for denne studien er å belyse hvordan restriksjonene tok farge av Natos Økte ambisjonsnivå i nord, og av brytningene mellom avskrekking og beroligelse overfor Sovjetunionen og mellom integrasjon og avskjerming overfor Nato