Norges inntreden i NATO i 1949 betød ikke at opposisjonen hade utspilt sin rolle. De facto godtok de fleste medlemskapet. Samtidig arbeidet de imidlertid for å begrense virkningene - for en avskjerming i forholdet til NATO. Dette kunne ha ulike nedslagsfelt: På det økonomiske området i kampen mot beredskapspolitikken; på det utenrikspolitiske området i kampen for en sterkere solidaritet med den alliansefrie verden; på det militære området i kampen for en styrkning av Sjøforsvaret og Heimevernet og for en særstilling i NATO med hensyn til atomvåpen og allierte baser i Norge.