| dc.description.abstract | Forsvaret kan sees som en høyteknologisk kamporganisasjon bestående av et system av systemer. På kort varsel skal de kunne bli satt inn for å løse krevende oppdrag under ekstreme fysiske og psykiske forhold (Moldjord & Fredriksen, 2017, s. 1). Forsvarets ledere skal kunne utøve effektiv militær ledelse i fred, konflikt, krise og krig. Ledelse handler om det relasjonelle mellom mennesker, som bidrar til å skape retning, sette mål og samle personellet til felles innsats (Forsvaret, 2020, s. 9). Dette innebærer blant annet å være fortrolig med egen frykt og usikkerhet, og samtidig utvise fysisk og moralsk mot uavhengig av kontekst. De skal tre tydelig frem når situasjonen krever det og tørre å konfrontere vanskelige oppgaver, risiko og etablerte sannheter. I verste tilfelle må en militær leder være forberedt på å stille med eget liv på vegne av staten, ta andres liv og gi oppdrag som kan sette underordnede og andres liv i fare (Forsvaret, 2020, s. 7).
Kjernen i militær ledelse handler om å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner. Som en forlengelse av politikken med andre midler medfører den statlige avhengigheten en rekke formelle krav. Derfor skilles det mellom styring og ledelse. Styringen omhandler det systemorienterte, mens ledelsen er personorientert (Forsvaret, 2020, s. 8). Luftkrigsskolen utdanner militære ledere gjennom en treårig bachelorutdanning med en fordypning i ledelse og luftmakt. Gjennom utdanningen skal de få den nødvendige kompetansen som kreves for å være i stand til å tiltre rollen som militær leder, og evne å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner i Forsvaret (Forsvaret, 2023).
Oppdragsfokuset i Forsvaret står sterkt, men de vedkjenner også at dette innebærer å ta vare på sine kvinner og menn. For å løse oppdrag er dette en viktig faktor som ikke kan glemmes. Ledelse skjer i relasjon med andre og derfor er det nyttig å forstå bedre hvordan man kan operere i det relasjonelle samspillet. Ledere skal evne å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner, og er derfor avhengige av å ha med seg menneskene som ledes. Luftkrigsskolen har flere emner innenfor ledelse som sikter på å bygge kompetanse som gjør fremtidige ledere i stand til det. Et av emnene som skiller seg ut her er fordypningsemnet i veiledning. Med røtter som strekker seg inn i veiledningstradisjonen gir emnet en praktisk og spesifikk kompetanse. En kompetanse som skal bidra til utvikling og ivaretagelse av sine medarbeidere, slik at den enkelte organisasjon løser tildelte oppdrag (Luftkrigsskolen, 2014, s. 79).
Denne oppgaven skal se nærmere på hvordan ledere utdannet ved Luftkrigsskolen bruker kompetansen de har tilegnet seg i praktisk ledelse. Med utgangspunkt i dette vil oppgaven belyse og besvare følgende problemstilling:
Hvordan anvendes erfaringer fra fordypningsemnet i veiledning ved Luftkrigsskolen i praktisk ledelse? | en_US |
