Stresshåndtering: En bærende ferdighet

Abstract

Denne systematiske kunnskapsoversikten undersøker stress, stressaktivering, stresshåndtering, mestringstro, og ledermestringstro gjennom problemstillingen: «Hvilke sammenhenger er det i tidligere forskning mellom håndtering av stress og troen på egen mestring hos militære ledere: En studie av sammenhengen mellom kognitiv aktiveringsteori om stress og ledermestringstro.» Vi ville øke vår forståelse for hvorfor noen håndterer stressende situasjoner bedre enn andre, og dette som særdeles aktuelt i en profesjon preget av stress, frykt, og usikkerhet. Med bakgrunn i det verdensbildet som har utviklet seg med konvensjonell krig i Europa og en verdensøkonomi preget av mer usikkerhet enn på lenge, ble stress og ledermestringstro i enda større grad aktualisert som tema. Gjennom teoretisk analyse av stressbegrepet, kognitiv aktiveringsteori om stress, mestringstro, og ledermestringstro identifiserte vi seks faktorer for videre analyse: Kognitive prosesser, erfaring, mestringsmekanismer og -stiler, motivasjon, sosial støtte, og overføringsverdi. I oversiktstudien identifiserte vi 20 artikler som på ulike måter undersøkte sammenhenger mellom stress, mestringstro, og ledermestringstro hos militære ledere. Deretter brukte vi de seks nevnte faktorene for å undersøke sammenhengen mellom kognitiv aktiveringsteori om stress og ledermestringstro i teori og artiklene. Både kognitiv aktiveringsteori om stress og ledermestringstro er teorier som forklarer kognitive prosesser for å håndtere egen stressaktivering. Kognitiv aktiveringsteori om stress er en teori som beskriver hvordan positiv respons-utfallsforventning er en moderator for stressaktivering, og at dette i større grad er overførbart til ulike situasjoner da forventningen følger personen og ikke nødvendigvis rollen, ferdigheten, eller situasjonen personen opplever stressaktiveringen i. Ledermestringstro omhandler hovedsakelig det å bygge erfaringer innen rollen som leder, og på denne måten øke egen mestringstro i denne rollen. Ledermestringstro er i mindre grad overførbar til andre domener, situasjoner og arenaer. Egen erfaring, sosial støtte og verdien man tillegger bestemte utfall i møte med ulike situasjoner beskrives i begge teoriene som viktige faktorer som påvirker den kognitive prosessen hvor egen evne til å oppnå et ønsket resultat vurderes. Hvordan man forholder seg til egne emosjoner og responser beskrives i teoriene i form av mestringsmekanismer og -stiler, og viser en sammenheng mellom hva Bandura presenterer i mestringstro, Hannah et al. innen ledermestringstro og det Ursin & Eriksen fremmer i CATS. I sum viser forskning og teori til hvordan ledermestringstro og aktiveringsgrad er med på å predikere prestasjon, sett gjennom Den omvendte U-kurven.