Stresshåndtering: En bærende ferdighet
Abstract
Denne systematiske kunnskapsoversikten undersøker stress, stressaktivering, stresshåndtering,
mestringstro, og ledermestringstro gjennom problemstillingen: «Hvilke sammenhenger er det
i tidligere forskning mellom håndtering av stress og troen på egen mestring hos militære
ledere: En studie av sammenhengen mellom kognitiv aktiveringsteori om stress og
ledermestringstro.» Vi ville øke vår forståelse for hvorfor noen håndterer stressende
situasjoner bedre enn andre, og dette som særdeles aktuelt i en profesjon preget av stress,
frykt, og usikkerhet. Med bakgrunn i det verdensbildet som har utviklet seg med
konvensjonell krig i Europa og en verdensøkonomi preget av mer usikkerhet enn på lenge, ble
stress og ledermestringstro i enda større grad aktualisert som tema. Gjennom teoretisk analyse
av stressbegrepet, kognitiv aktiveringsteori om stress, mestringstro, og ledermestringstro
identifiserte vi seks faktorer for videre analyse: Kognitive prosesser, erfaring,
mestringsmekanismer og -stiler, motivasjon, sosial støtte, og overføringsverdi. I
oversiktstudien identifiserte vi 20 artikler som på ulike måter undersøkte sammenhenger
mellom stress, mestringstro, og ledermestringstro hos militære ledere. Deretter brukte vi de
seks nevnte faktorene for å undersøke sammenhengen mellom kognitiv aktiveringsteori om
stress og ledermestringstro i teori og artiklene.
Både kognitiv aktiveringsteori om stress og ledermestringstro er teorier som forklarer
kognitive prosesser for å håndtere egen stressaktivering. Kognitiv aktiveringsteori om stress
er en teori som beskriver hvordan positiv respons-utfallsforventning er en moderator for
stressaktivering, og at dette i større grad er overførbart til ulike situasjoner da forventningen
følger personen og ikke nødvendigvis rollen, ferdigheten, eller situasjonen personen opplever
stressaktiveringen i. Ledermestringstro omhandler hovedsakelig det å bygge erfaringer innen
rollen som leder, og på denne måten øke egen mestringstro i denne rollen. Ledermestringstro
er i mindre grad overførbar til andre domener, situasjoner og arenaer. Egen erfaring, sosial
støtte og verdien man tillegger bestemte utfall i møte med ulike situasjoner beskrives i begge
teoriene som viktige faktorer som påvirker den kognitive prosessen hvor egen evne til å oppnå
et ønsket resultat vurderes. Hvordan man forholder seg til egne emosjoner og responser
beskrives i teoriene i form av mestringsmekanismer og -stiler, og viser en sammenheng
mellom hva Bandura presenterer i mestringstro, Hannah et al. innen ledermestringstro og det
Ursin & Eriksen fremmer i CATS. I sum viser forskning og teori til hvordan ledermestringstro
og aktiveringsgrad er med på å predikere prestasjon, sett gjennom Den omvendte U-kurven.