Utvikling mot økt alliert militær tilstedeværelse i Norge

Abstract

Denne studien undersøker hvordan det norske trusselbildet av Russland påvirker forsvarssamarbeidet mellom Norge og USA i perioden 2014 - 2021. For å analysere årsakssammenhengen mellom en økende russisk trussel og et forsterket norsk-amerikansk forsvarssamarbeid, anvendes Stephen M. Walt sin teori i The Origins of Alliances som forklarer alliansedannelser i internasjonal politikk. Russlands anneksjon av Krimhalvøya i 2014 og den økende stormaktsrivaliseringen mellom USA og Russland forsterket fokuset på nordområdene. Vestens fordømming og sanksjonering av Russland etter folkerettsbruddet og den norske tankegangen om å opprettholde et godt naboskap med Russland sto i konflikt med hverandre. Norges geografiske beliggenhet som russisk randstat i øst og alliert frontlinjestat i vest ble igjen en sentral faktor i praktiseringen av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Norge har opplevd et forsterket russisk trusselbilde som følge av den militære utviklingen og moderniseringen i nordområdene. Russland har videreutviklet sine militære kapabiliteter og gjennomført militær aktivitet oftere og nærmere Norge, med simulerte operasjoner for å ta ut kritisk norsk infrastruktur og testing av missiler utenfor kysten til Norge. Norge har etter 2014 økt alliert trening og øving på norsk territorium gjennom blant annet NATO-øvelsene Cold Response, Trident Juncture og Joint Viking. Norske myndigheter har forsterket det bilaterale forsvarssamarbeid med USA, ved å legge til rette for rotasjonsbaserte amerikanske marineinfanterister i Norge, allierte øvelser og bilaterale forsvarsavtaler som Supplementary Defence Cooperation Agreement (SDCA). Den russiske anneksjonen av Krimhalvøya og en økt asymmetri mellom Norges og Russlands militære styrker har gjort at norske myndigheter knytter seg nærmere sin primære sikkerhetsgarantist USA. Norge har ikke en selvstendig evne til å balansere den russiske trusselen, og i henhold til oppgavens teoretiske forklaringsmodell, forsterker da norske myndigheter balanseringen gjennom økt forsvarssamarbeid med USA. Det russiske trusselbildet kan derfor bidra til å forklare den norske dreining mot mer norsk-amerikansk forsvarssamarbeid i perioden 2014 - 2021.