Utvikling mot økt alliert militær tilstedeværelse i Norge
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3073994Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Bacheloroppgaver [547]
Sammendrag
Denne studien undersøker hvordan det norske trusselbildet av Russland påvirker
forsvarssamarbeidet mellom Norge og USA i perioden 2014 - 2021. For å analysere
årsakssammenhengen mellom en økende russisk trussel og et forsterket norsk-amerikansk
forsvarssamarbeid, anvendes Stephen M. Walt sin teori i The Origins of Alliances som
forklarer alliansedannelser i internasjonal politikk.
Russlands anneksjon av Krimhalvøya i 2014 og den økende stormaktsrivaliseringen
mellom USA og Russland forsterket fokuset på nordområdene. Vestens fordømming og
sanksjonering av Russland etter folkerettsbruddet og den norske tankegangen om å
opprettholde et godt naboskap med Russland sto i konflikt med hverandre. Norges
geografiske beliggenhet som russisk randstat i øst og alliert frontlinjestat i vest ble igjen en
sentral faktor i praktiseringen av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Norge har opplevd et forsterket russisk trusselbilde som følge av den militære utviklingen
og moderniseringen i nordområdene. Russland har videreutviklet sine militære
kapabiliteter og gjennomført militær aktivitet oftere og nærmere Norge, med simulerte
operasjoner for å ta ut kritisk norsk infrastruktur og testing av missiler utenfor kysten til
Norge.
Norge har etter 2014 økt alliert trening og øving på norsk territorium gjennom blant annet
NATO-øvelsene Cold Response, Trident Juncture og Joint Viking. Norske myndigheter har
forsterket det bilaterale forsvarssamarbeid med USA, ved å legge til rette for
rotasjonsbaserte amerikanske marineinfanterister i Norge, allierte øvelser og bilaterale
forsvarsavtaler som Supplementary Defence Cooperation Agreement (SDCA).
Den russiske anneksjonen av Krimhalvøya og en økt asymmetri mellom Norges og
Russlands militære styrker har gjort at norske myndigheter knytter seg nærmere sin
primære sikkerhetsgarantist USA. Norge har ikke en selvstendig evne til å balansere den
russiske trusselen, og i henhold til oppgavens teoretiske forklaringsmodell, forsterker da
norske myndigheter balanseringen gjennom økt forsvarssamarbeid med USA. Det russiske
trusselbildet kan derfor bidra til å forklare den norske dreining mot mer norsk-amerikansk
forsvarssamarbeid i perioden 2014 - 2021.