Hvorfor Patriot? - Sveriges beslutning om anskaffelse av nytt langtrekkende luftvernsystem
Abstract
Denne avhandlingen undersøker hvorfor Sverige valgte å anskaffe det langtrekkende luftvernsystemet Patriot. Litteraturen sier at våpenanskaffelser er komplekse og tidkrevende, at luftvernbehov kan løses på flere måter, og at Sverige selv om det betegner seg som alliansefritt, stadig trekker i de transatlantiske båndene. Studier av våpenanskaffelser kan si noe om sikkerhetspolitiske prioriteringer og hva våpensystemer slik som langtrekkende luftvern har å si for forsvarsevnen til eksempelvis en småstat.
Luftvernets betydning for et moderne forsvar, den komplekse dynamikken som kjennetegner våpenanskaffelser og særtrekk ved Sveriges sikkerhetspolitikk hadde innvirkning på beslutningsprosessen som strakte seg over 20 år. Oppgaven følger denne prosessen gjennom tre perioder. Første periode fra begynnelsen av 2000-tallet til 2014. Andre periode fra det sikkerhetspolitiske vendepunktet i 2014 til 2018. Og til sist fra beslutningen om å gå for Patriot i 2018 fram til i dag.
Funnene i undersøkelsen tyder på at langtrekkende luftvern ble sett på som en vesentlig bestanddel i Försvarsmakten og for å øke svensk forsvarsevne. Et problem som vanskelig lot seg løse uten kjøp av nytt luftvernsystem. Undersøkelsen viste dessuten at anskaffelsesstrategien til Sverige tilrettela for kjøp av «hyllevare» luftvern, ikke utvikle selv på tross av å ha en relativt stor og teknologisk avansert svensk forsvarsindustri. Den fant at Patriot-anskaffelsen ikke nødvendigvis ble brukt som et ledd i en strategi om å knytte til seg USA enda mer, men som likevel vil gjøre det. At alliansefriheten ikke stod i veien for anskaffelsen er et typisk svensk sikkerhetspolitisk særtrekk. Samtidig viste det seg at trusselen ikke alltid er den avgjørende faktoren i våpenanskaffelser, men at endringer i den sikkerhetspolitiske konteksten likevel påvirker prosessen til dels mye.
Avhandlingen kan bidra til kunnskap om betydningen av langtrekkende luftvern, hvordan større våpenanskaffelser skjer og sikkerhetspolitiske innvirkninger på disse.