Mentalt skikket - en direkte feilaktig bedømmelse?
Abstract
Denne oppgaven undersøker hvorvidt Krigsskolens operative utdanning gir tilstrekkelig
ferdigheter innenfor stressmestring for å prestere godt som troppssjef i krig. Empiriske
undersøkelser viser hvordan krig kan bli den ultimate prestasjonsarenaen. Det finnes
ingen runder eller tidsfrister, det er ingen dommere, belastningene som kommer er harde
og kommer til ukjent tid, fienden søker å ta ditt liv med alle midler tilgjengelig for han,
det finnes ingen andreplass her (Ytterbøl, 2019, s. 1). Dette er virkeligheten hvor
troppssjefen skal prestere og demonstrere sine evner til å gjøre det som er forventet eller
nødvendig. Følgelig bør dette få konsekvenser for hvordan Krigsskolen utdanner sine
kadetter.
Gjennom en redegjørelse av teoretiske perspektiver har denne oppgaven sett nærmere på
hvordan krigens natur påvirker troppssjefen gjennom stress. Deretter presenteres
stressmestringstrening, herunder mestringsopplevelser, mental trening og fysisk trening
som en måte kadetten kan opparbeide seg mental robusthet. I lys av dette ble
læringsutbyttene for militærstudie; ledelse og landmakt analysert for å undersøke hvordan
Krigsskolen utdanner sine kadetter innenfor stressmestring. Analysen og den påfølgende
drøftingen viser at Krigsskolen utdanner sine kadetter innenfor stressmestring, men at det
i stor grad tilknyttet enkelte emner. Basert på Kolb sine teorier om læring kan dette
indikere at Krigsskolen ikke gir nok utdanning for å nå et av de overordnete
læringsutbyttene; «gjøre kadetten fysisk og mentalt robust og skikket til over tid å være i
operativ beredskap, samt virke i kritiske situasjoner preget av kaos og usikkerhet.»