I rammen av studiehverdagens samlede belastning, hvilke idrettsteoretiske grunntanker bør ligge til grunn for kadettens fysiske forberedelse til øvelse stridskurs?

Abstract

Kadetter ved Hærens Krigsskole utdannes til å bli fremtidige offiserer som etter endt utdanning skal være i stand til å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner på troppsnivå (Forsvaret, 2022). For å oppnå dette må kadettene gjennom en krevende bachelor bestående av tradisjonell klasseromsundervisning, trening på militære ferdigheter og utfordrende feltøvelser. Hvorav den mest krevende av sistnevnte er stridskurs. Hensikten med stridskurset er at kadettene skal få belyst hvordan svært krevende forhold kan påvirke soldater, og i forlengelsen av det; hvilke krav som stilles til militært lederskap. Videre skal stridskurset belyse påkjenningene et stridslignende miljø skaper og hvordan disse påvirker en selv og andre. For å på en god måte lære av og mestre disse miljøene, er det en forutsetning at kadettene stiller godt fysisk forberedt. Samtidig som det kreves en god fysisk form til stridskurset, er studiehverdagen fylt med andre krevende og nødvendige aktiviteter som skal gjennomføres, hvor alle påvirker kadettenes forberedelser mot stridskurs. Dette har ledet til problemstillingen: «I rammen av studiehverdagens samlede belastning, hvilke idrettsteoretiske grunntanker bør ligge til grunn for kadettens fysiske forberedelse til øvelse stridskurs?» Med dette som grunnlag har denne oppgaven kartlagt og funnet grunntanker innenfor trening som er tilpasset studiehverdagen til kadetter. Disse grunntankene skal være av et slik format at kadetter med lite erfaring innen trening kan benytte det som veiledning og mal for egen utarbeidelse av treningsprogram gjennom hele sin studieperiode frem mot øvelse stridskurs. Resultatene peker mot at treningsprinsipper og periodiseringer som er fleksible, prioriterer skadeforebygging, motivasjon og hvor progresjon ikke blir nevneverdig påvirket i negativ grad av lengre opphold uten trening, er det som best passer til kadettenes studiehverdag. Nærmere bestemt er det treningsprinsippene; belastning, restitusjon og tilpasning og variasjon som bør prioriteres i treningsprogram for kadetter. Videre er det blokkperiodisering som peker seg ut som den mest hensiktsmessige periodiseringen for et treningsprogram, gitt den travle og krevende hverdagen kadetter har. Ved implementering av disse prinsippene og periodiseringen i et treningsprogram for kadetter, viser oppgaven at kadetter i større grad unngår skader og derfor kan stille godt fysisk forberedt til øvelse stridskurs. Det anbefales derfor at oppgavens funn blir implementert av Krigsskolen, enten via treningsprogram utformet med disse prinsippene og periodiseringene, eller som en del av den teoretiske utdanningen innenfor MIT faget.