Yasen-klassens bidrag til den russiske Nordflåten. Et dypdykk
Abstract
Utvikling av kapable og høyteknologiske ubåter er et satsingsområde for den russiske marinen, og til tross for betydelige økonomiske utfordringer har Russlands produksjon av marine maktmidler vedvart. Et av de nyeste tilskuddene til den russiske marinen er de mye omtalte Yasen-klasse SSGN-ene. Yasen-klassen er den mest høyteknologiske russiske SSGN-en noen gang, med betydelige kapasiteter innenfor maritim maktprojeksjon mot land, og i ASuW- og ASW-domenet. Plattformen er med sine våpen- og sensorkapasiteter en svært fleksibel plattform, som er kapabel til å utføre et bredt spekter av oppgaver.
Studien søker dermed å utforske problemstillingen: Hvilke oppdrag er det sannsynlig at Russland vil bruke Yasen-klassen til å løse i Nord-Atlanteren og Barentshavet? Problemstillingen belyses ved å redegjøre for sentral sjømaktsteori, Yasen-klassens tekniske data og kapabiliteter, og videre drøfte hvilke oppgaver Yasen-klassen vil prioriteres til.
Utviklingen av prosjekt 885, som var den første prosjektbenevnelsen for Yasen-klassen, kan spores tilbake til 1980-tallet. Produksjonen av det første skroget startet allerede i 1993. Videreutviklingen av plattformen fikk betegnelsen 885M. Oppgaven drøfter hovedsakelig kapabiliteten 885M, men belyser også ulikheter mellom fartøystypene. Yasenklassen vakte oppsikt i 2018 da Severodvinsk seilte ut i Atlanterhavet og unngikk deteksjon i flere uker. I tillegg har media vektlagt Yasen-klassens svært aggressive våpenlast, som innebærer kapable sjømåls- og kryssermissiler, og tung torpedolast. I drøftingen har vi dermed tatt utgangspunkt i at disse kapasitetene bidrar til Nordflåtens avskrekkende effekt, og hvordan de kan benyttes i tre ulike linjer innen krigføring; maritim maktprojeksjon, ASW- og ASuW operasjoner på det åpne hav, og sjønektelsesoperasjoner i rammen av Nordflåtens lagdelte forsvarskonsept.
Gjennom argumentene som fremmes i drøftingen, konkluderes oppgaven med at Yasen-klassen sannsynligvis vil benyttes som en plattform i strategisk ASW i årene som kommer. Drøftingen viser likevel at plattformen er fleksibel nok til å bidra inn i alle de tre hovedlinjene. Konklusjonen påpeker dermed at full utnyttelse av plattformen ved riktig forutsetninger kan være mulig. Grunnet implikasjoner av den russiske økonomien og Yasen-klassens tilgjengelighet, samt kompleksiteten full utnyttelse av plattformen medfører, anses det som lite sannsynlig at Yasen-klassen vil inneha flere primæroppgaver.
Til slutt anbefales temaet å undersøke videre, som følge av at nye SSN-prosjekter kan frigjøre Yasen-klassen fra strategiske ASW-operasjoner.