Nordflåtens evne til kystnær maktprojeksjon. Implikasjoner for Bastionforsvaret

Abstract

Et av de mest fremtredende kjennetegnene ved moderne russisk sjømakt er frem- veksten av en neste generasjons kystmarine for kystnær maktprojeksjon. Utviklingen er i tråd med konseptet for ikke-kjernefysisk avskrekking med målsetting om å av- skrekke regional, konvensjonell konflikt.1 Samtidig manifesterer russisk maritim strate- gi seg i nord som et multidimensjonalt nektelsesregime basert på Anti-Access/ Area-Denial (A2/AD) for å etablere dybde i nordlige kystsoner. I mellomtiden forblir Bastionforsvaret dimensjonerende i norsk forsvarsplanlegging til tross for at utvik- lingen i russisk maritim-strategisk tenkning og operasjonskunst i kombinasjon med Nordflåtens økende kystnære orientering sannsynligvis har endret norske områders relevans. I sterk kontrast til dominerende antakelser i norsk forsvarsdiskurs, fremstår kystsonen som den fremste geografien i russisk militærplanlegging.