| dc.description.abstract | Formålet med oppgaven har vært å undersøke lederes egenoppfatning av hvordan militær ledelse utøves i Forsvaret sammenlignet med ledelse i annen offentlig og privat virksomhet. Problemstillingen har vært: ”Er militære ledere mer tydelig i sitt lederskap enn sivile ledere?” Teori og forskning tilsier at forutsetninger for tydelig ledelse er at det avklares konkrete mål for resultatoppnåelse, at medarbeiderne følges opp og at det gis tilbakemelding på prestasjon. Huntington mener at grunnleggende særpreg skiller militær ledelse fra sivil ledelse. Lederutdanning og praksis gir til sammen en unik lederkompetanse. I tillegg bidrar daglig trening og øvelser til at militære ledere blir godt trent på å klargjøre mål, følge opp personellet og rapportere tilbake på innsatsen. Det bør i lys av dette være grunn til å forvente at militære er mer tydelig i sitt lederskap enn sivile ledere. På den annen side mener Janowitz at utviklingen i Forsvaret vil gjøre militær ledelse mer lik sivil ledelse. Innføring av styringsprinsipper fra privat næringsliv, teknologisk utvikling og nye oppdrag har ført til at Forsvaret er i større inngripen med det sivile samfunn. Dette gjør at en kan forvente at det ikke er noen forskjell, eller at det er små forskjeller mellom militære og sivile ledere. Så vidt jeg kjenner til er det ikke foretatt en tilsvarende empirisk sammenligning mellom militære og sivile ledere. Datagrunnlaget for oppgaven baseres på Administrativt Forskningsfonds (AFFs) lederundersøkelse fra 2002. Gjennom å gjenbruke deler av spørsmålsbatteriene fra AFF i Forsvarets lederundersøkelse i 2007 har det vært mulig å foreta en sammenligning. For oppgaven har jeg hatt tilgang til et datagrunnlag på totalt 4178 militære og sivile ledere. Resultatene fra analysene viser følgende hovedfunn: 1) Det er overraskende små forskjeller, militære ledere skiller seg lite fra sivile ledere når det gjelder forventningsavklaring, oppfølging og tilbakemelding. 2) Militære toppledere er de som i størst grad vektlegger oppfølging av medarbeidere. 3) Et mindretall av lederne mener de stilles overfor klare krav til ledelse og resultatoppnåelse, men målene er noe klarere i privat sektor. 4) Både militære og sivile ledere mener det er langt mellom teori og praksis. De mener at overordnede tar lite tak i problemene hvis de mislykkes, og at det som belønnes i liten grad oppfattes å være i tråd med organisasjonens offisielle mål. Konklusjonen på problemstillingen er at det ikke er grunnlag for å hevde at militære ledere er mer tydelig i sitt lederskap enn sivile ledere. | en_US |
