| dc.description.abstract | Hovedhensikten med denne oppgaven har vært å undersøke hvordan Forsvaret praktiserer kompetansestyring og i hvilken grad Forsvaret er i stand til å mobilisere organisasjonens kompetanse. Oppgavens kjerne ligger i å undersøke hvilke faktorer som påvirker mobiliseringen av Forsvarets kompetanse i spenningsfeltet mellom organisasjonens behov og individets ønsker. For å dekke oppgavens hovedhensikt har jeg formulert følgende 5 problemstillinger: A. Teoretisk analyse av begrepene kompetanse og kompetansestyring B. Hvordan praktiseres kompetansestyringen i Forsvaret? C. I hvilken grad evner Forsvaret å mobilisere organisasjonens kompetanse? D. I hvilken grad anser offiserene selv at de får utnyttet sin kompetanse? E. Hvordan kan Forsvaret eventuelt bedre mobilisere kompetansen? Både samfunnsvitenskapelig kvalitativ og kvantitativ metode er brukt for å samle inn de data som var nødvendige for å kunne belyse oppgavens fem problemstillinger, og metodebruken med feilkilder er diskutert for hver av metodene. Tre metoder har i hovedsak vært nyttet for datainnsamling: Dokumentanalyse av skriftlige kilder er valgt som metode for å samle inn data om Forsvarets konsept for kompetansestyring og studier av annen litteratur knyttet til kompetansestyring. Det er gjennomført dybdeintervjuer med representanter fra flere ulike avdelinger i Forsvaret for å samle inn data om hvordan kompetansestyring skjer i Forsvaret, samt for å få et bredest mulig bilde av hvilke faktorer som har betydning for kompetansestyringen i Forsvaret. En datautsendt spørreundersøkelse er benyttet som metode for å samle inn informasjon om offiserenes oppfatning av kompetansestyringen og kompetanseutnyttelsen. Analysen av den kvalitative delen av undersøkelsen er foretatt ved å samle hovedtrekkene i intervjuene og kategorisere disse. Fortetningsmetoden kombinert med kategorisering er benyttet i forbindelse med analysen. Analysen av den kvantitative delen av undersøkelsen er foretatt uten bruk av teknisk analyseverktøy. En univariat1 analyse, der variablene i hovedsak er analysert hver for seg, er benyttet. Der det har vært naturlig er det foretatt en krysning slik at resultater for ulike analyser er sammenstilt. Oppgaven konkluderer med at ”Konsept for kompetansestyring i Forsvaret” er et riktig skritt på veien for etablering av strategisk kompetansestyring i Forsvaret, men at konseptet har viktige mangler og svakheter som må tas tak i før en implementering kan skje fram mot 1. janur 09. Forsvarets modell for kompetansestyring er basert på en generell kompetansestyringsmodell utviklet av Linda Lai.1 Denne modellen for kompetansestyring dekker ikke de spesielle behovene Forsvaret som en risikoorganisasjon2 har for en mer detaljert beskrivelse av hvilke faktorer som påvirker kompetanseutnyttelsen, hvordan faktorene påvirker hverandre og hvordan styringen i praksis skal skje. Min oppgave presenterer en mer detaljert kompetansestyringsmodell som kan være en hjelp for Forsvaret til å oppnå en mer optimal kompetanseutnyttelse gjennom et konsept for metodisk planlegging, gjennomføring/iverksetting og evaluering av kompetansemobilisering Spenningsfeltet mellom individet og organisasjonen kan ved hjelp av en modell beskrives som en vektskål som ideelt sett burde være i balanse. Undersøkelsen viser at det er en klar oppfatning om at den ikke er i balanse i dag og at kompetansestyringen i stor grad er basert på individets premisser.De viktigste faktorene som hindrer bedre kompetansestyring, ved siden av et manglende konsept, synes å være innføringen av søknadssystemet helt ned til Sjt-nivået, den sterke sentraliseringen av disponeringen av befalet samt manglende verktøy for analyse av det framtidige kompetansebehovet. Undersøkelsen konkluderer også med at individet er lite fornøyd med kompetansestyringen slik Forsvaret praktiserer den i dag og at det er stor enighet om at Forsvaret som organisasjon bør styre mer. Innbefattet i dette ligger økt bruk av betingelser og krav til det personellet som får en utdanning dekket av Forsvaret. | en_US |
