Strategisk kompetansestyring i Forsvaret: hvordan er Forsvarets evne til kompetanseanalyse som grunnlag for kompetansestrategi og tiltak?

Abstract

Bakgrunnen for studien er Forsvarets ønske om å effektivisere personell- og kompetanseprosessene gjennom innføring av Human Resource Management (HRM) og Strategisk kompetansestyring. Odd Nordhaug og Linda Lai sine teorier har preget utvikling av fagfeltet i organisasjonen. Studien har derfor et utgangspunkt i Linda Lai sin modell for Strategisk kompetansestyring som er valgt metodikk i Forsvaret. Hovedproblemstilling i oppgaven er utledet til: Hvordan er Forsvarets evne til kompetanseanalyse som grunnlag for kompetansestrategi og tiltak? For å belyse problemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i teoretiske perspektiver på HRM, kompetansestyring og maktteori knyttet til ledelse av kompetanse i organisasjoner. Empiri er etablert gjennom studier av politiske og Forsvarsinterne dokumenter som beskriver utvikling og implementering HRM og Strategisk kompetansestyring i organisasjonen. Videre har jeg studert organisasjonens aktører og deres forståelse og opplevelse av reformene. Empiri er her etablert gjennom intervjuer med personell som sitter i sentrale posisjoner innen personell- og kompetanseområdet på militærstrategisk nivå i Forsvaret. Konklusjon på problemstillingen er at Forsvarets evne til kompetanseanalyse synes relativt svak, spesielt knyttet til kvalitative krav og behov, og at utvikling av en målrettet kompetansestrategi derfor er vanskelig. De ulike teoretiske fundamentene for studien synes å ha ulik forklaringskraft ift konklusjonen. På den ene siden finner jeg at Forsvarets teoretiske tilnærming til Strategisk HRM og strategisk kompetansestyring synes å være i samsvar med normativ teori på området, men at den faktiske gjennomføringen og erfaring ikke er i henhold til verken de teoretiske perspektivene eller organisasjonens egne uttalte prinsipper. Hvorfor situasjonen er slik er vanskelig å avdekke, men forhold knyttet til teoretiske maktperspektiver synes å ha en viss forklaringskraft, hvor funn som manglende strategisk forankring, holdninger til HRM som profesjon, manglende profesjonskunnskap, manglende kompetanse om kompetanse og et uklart begrepsapparat kan knyttes til forhold som kultur, holdninger og makt i organisasjonen. Om Forsvaret kan leve med en slik situasjon sett opp i mot krav til mål- og resultatstyring som staten pålegger knyttet til forsvarlig og effektiv forvaltning av fellesskapet ressurser – ja, det gjenstår å se, men; "Facts do not cease to exist because they are ignored." Aldous Huxley