Erfaringsoverføring fra kontingenter i utenlandsoperasjoner til nye kontingenter i Norge. Erfaringsoverføring sett i et læringsperspektiv
Abstract
Hæren yter hvert år et betydelig bidrag til operasjoner i utlandet. Utenlandsoperasjoner er en sentral del av Hærens virksomhet som har føringer for utdanning av nye avdelinger og utvikling av nye taktikker, teknikker og prosedyrer. For å kunne utnytte erfaringer som gjøres ned på stridsteknisk nivå på bakken, eller på taktisk og operasjonelt i en multinasjonal stab, ute i operasjoner krever det at man utvikler prosesser for å overføre disse erfaringene. Oppgaven tar for seg overføring av militære erfaringer. Her blir det knyttet til tre forhold. For det første et utgangspunkt i organisasjonslæring. For det andre en modell for overføring av erfaringer som ser på sosial kapitals betydning for erfaringsoverføring. Som et fundament for dette ligger betydningen av organisasjonskulturen. Spørsmålet oppgaven tar opp er knyttet til erfaringsoverføring fra utenlandsoperasjoner som bidrag til utdanningen av nye kontingenter. Fravær av en systematisk prosess for å understøtte erfaringsoverføring synes å ha medført en fragmentert og suboptimal utnyttelse av relevante erfaringer. Erfaringer blir overført virker heller ikke å være sett i en sammenheng med overordnede læringsmål. Oppgaven er basert på intervjuer med 13 tidligere avdelingsjefer fra Hæren som har tjenestegjort i operasjoner i utlandet. Deres erfaringer synes å bekrefte at fraværet av en bevisst prosess forankret i Hærens kompetansemiljø medfører at erfaringer ikke overføres tilbake som bidrag til en institusjonalisert hukommelse, men i stor grad forblir fragmentert kunnskap knyttet til den enkelte medarbeider. Forståelsen av sosial kapital kan derimot virke som et fruktbart bidrag til bedre å forstå prosesser knyttet til overføring av erfaringer, som igjen kan komme Hæren til gode i utfordringene som ligger i å skulle utvikle en lærende organisasjon.