| dc.description.abstract | I moderne krigføring er avhengigheten av cyberdomenet stadig mer fremtredende. Både ledelse, kampsystemer og samvirke må fungere, og alle har avhengigheter av et utfordret cyberdomene. Cyberdomenet er for mange fortsatt abstrakt og lite håndgripelig. Selv etter NATOs anerkjennelse som et krigføringsdomene, noe som sidestilte cyberdomenet med land-, sjø-, luft- og romdomenet, hersker det fremdeles mye usikkerhet rundt hvordan krigføring i cyberdomenet skal og bør utøves. Defensive cyberoperasjoner handler ikke kun om å beskytte teknologi, men er tiltak og aktiviteter som skal sikre og forsvare en militær sjefs handlefrihet. Avhengigheter av cyberdomenet innebærer at militære sjefer sine mulighet til å utøve militær kommando, kontroll og kommunikasjon avhenger av effektive defensive cyberoperasjoner.
Denne masteroppgaven utforsker forholdet mellom taktisk og operasjonelt nivå i Forsvaret innen defensive cyberoperasjoner. Gjennom å anvende en kvalitativ forskningsmetode som kombinerer aksjonsforskning og semistrukturerte intervjuer med aktører på taktisk og operasjonelt nivå, utforsker oppgaven hvordan aktørenes mentale modeller påvirker forholdet, og hvordan doktrine kan bidra til en felles tilnærming til defensive cyberoperasjoner som en del av fellesoperasjoner. Analysen bygger på et teoretisk rammeverk som ser cyberdomenet som en innovasjon, og kombinerer militær innovasjonsteori og spredningsteori med teori om mentale modeller. Dette rammeverket bidrar til en forståelse av hvordan aktørene opplever utfordringer i planlegging og gjennomføring av defensive cyberoperasjoner, samt har en forklaringskraft for hvorfor forholdet mellom taktisk og operasjonelt nivå oppleves som uavklart.
Funnene indikerer at aktørene har ulike forståelser av domenet. Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til cyberdomenet, ikke bare i begreper, men også roller ansvar og myndighet. Militære innovasjoner møter motstand i den militære organisasjonens byråkratiske natur, at cyberdomenet oppleves som abstrakt og komplekst er faktorer som bidrar til at spredning av innovasjonen går tregt. Mangelfulle doktriner og manglende operasjonalisering av eksisterende doktriner bidrar til utvikling av ulike mentale modeller på taktisk og operasjonelt nivå. Aktørenes divergerende mentale modeller, og lave bevissthet knyttet til disse, hemmer kommunikasjonen mellom taktisk og operasjonelt nivå. Alle vil det samme, men veien dit ser ulik ut. For Forsvarets evne til å planlegge og gjennomføre effektive defensive cyberoperasjoner er en omforent forståelse, åpenhet og kommunikasjon en nøkkel til suksess. At aktørene er gitt den samme ønskede sluttilstanden, er ikke nødvendigvis det som bidrar til den mest effektive veien til målet. | en_US |
