| dc.description.abstract | Det er flere måter å vurdere om en offentlig virksomhet er effektiv. Ulike mål og ressursbehov kan føre til forskjellige måter å vurdere og måle effektivitet. For å effektivisere Forsvaret er det gjort flere forsøk gjennom ulike måter å organisere og formalisere forventninger til organisasjonen som skal bidra til dette. Basert på Forsvarets størrelse og kultur, er det naturlig at ledere på ulike nivåer har forskjellig informasjonstilgang og forståelse for målene. Balansen mellom kontroll på den ene siden, og tillit på den andre siden kan ses på som en viktig avklaring i styring av virksomheten. De senere årene har det vært spesielt populært å beskrive økt tillit som utslagsgivende for å kunne gjøre organisasjonen mer effektiv. Effektiviseringsgevinster og -potensialer i Forsvaret er beskrevet og analysert i flere undersøkelser og analyser tidligere, men selve organisasjonsstrukturen og budsjettprosessen til Forsvaret sammen med tillitsreformen, og deres samlede innvirkning på resultatet, er i mindre grad undersøkt. Denne oppgaven undersøker hvordan ledere i Forsvaret påvirker effektiviseringsarbeidet i organisasjonen. Studien henter informasjon om effektiviseringsarbeid fra ledere på organisasjonsnivåer og grener i Forsvaret gjennom intervjuer og dokumentanalyser. Intervjuene belyser hvordan lederne ser på egen rolle, ansvar og myndighet i utvikling av en effektiv organisasjon, og hvordan de opplever å kunne styre eller bli styrt. Samtidig bidrar styringsdokumenter og nedskrevet filosofi for styring til å forklare organisasjonens tilnærming til effektivisering. Studien belyser om ledere opplever at mulighetene til forbedrings- og effektiviseringstiltak lokalt er uttømt, og om ledere har nødvendige forutsetninger for å muliggjøre eventuelt nye tiltak. Resultatene viser at styringssystemet og lederes styringskompetanse påvirker handlingsrommet for effektivisering. I tillegg viser den at tillitsbasert styring og ledelse kan ha en påvirkning på styringssystemet og lederes styringskompetanse gjennom å bli brukt som styringsfilosofi. Denne påvirkningen er likevel ikke bare positiv, og kommer i stor grad an på hvordan filosofien praktiseres og hvordan den oppleves | en_US |
