I grensesnittet mellom autonomi og Krigens Folkerett.
Abstract
Denne bacheloroppgaven er en litteraturstudie som diskuterer temaet om autonome våpensystemer kan forholde seg til krigens folkerett. Oppgaven diskuterer ulike forfattere og teoretikeres synspunkter angående bruken av autonome våpensystemer, sett opp mot prinsippene fra krigens folkerett om distinksjon og proporsjonalitet og har til hensikt å besvare følgende problemstilling: Hvordan kan autonome våpensystemer forholde seg til krigens folkeretts prinsipper om distinksjon og proporsjonalitet i moderne konflikter?
Vår interesse for oppgaven og temaet kommer fra økningen i tilgjengeligheten og bruken av kunstig intelligens kombinert med den økende bruken av blant annet droner i konflikter. Vi synes det var interessant hvordan våpensystemer kombinert med kunstig intelligens passer inn med prinsippene i Krigens folkerett som var skrevet for en litt annen form for krigføring. Spesielt når disse prinsippene baserer seg på menneskets evne til å blant annet vise skjønn og bruke fornuft.
Det ble tydelig for oss at det er flere argumenter både for og mot bruken av autonome våpensystemer. Teoretikere, stater og organisasjoner som er mot skriver at autonome systemer ikke vil klare å overholde distinksjons- og proporsjonalitetsprinsippet i tilstrekkelig grad fordi systemene blant annet ikke klarer å vise skjønn eller bruke fornuft. Teoretikere, stater og organisasjoner som er for bruken av autonome våpensystemer argumenter med at systemene vil være mer presise, reduserer risiko for egne tap og at de ikke vil handle på impuls eller følelser.
Med grunnlag i dataene samlet inn til denne oppgaven konkluderes det med at autonome våpensystemer har en plass i fremtidens krigføring, men at teknologien ikke i tilstrekkelig grad er avansert nok. Egenskaper slik som prosessering av informasjon, presisjon i utførelse og mindre risiko for skade på egne soldater gjør at systemene kan bli veldig attraktive, men dataen samlet inn tilsier at teknologien ikke er anvendbar i dette øyeblikk. Før stater blir enige om bruken og definisjonen av autonome våpensystemer er det ikke realistisk at slike systemer blir benyttet. Organisasjoner og stater er fortsatt i tvil rundt bruken av slike systemer i områder der det er mange sivile, men løsningsforslag om at systemene må grundig testes i kontrollerte omgivelser eller kun benyttes i operasjoner der det ikke antas å være mange sivile blir presentert som muligheter.