Sivil-militært samarbeid. Folkerettslige utfordringer ved bruk av sivile aktører.

Abstract

Oppgavens tematikk omhandler Forsvarets bruk av sivile aktører sett i lys av et folkerettslig perspektiv. Bakgrunnen for oppgaven stammer fra en kollektiv undring i gruppen, om Forsvaret overvurderer mulighetene sivile aktører kan støtte oppunder krigsinnsatsen med. Spesielt med hensyn til Forsvarets tilsynelatende knappe logistikk ressurser. Gruppen har søkt å finne ut av hvordan krigens folkerett påvirker Forsvarets bruk av sivile i landoperasjoner. Dette er en omfattende tilnærming og oppgaven vil ikke søke å svare ut juridiske spørsmål knyttet til bruken av sivile, men heller belyse de eventuelle utfordringene som fremkommer ved anvendelsen av sivile aktører.

Oppgaven konkluderer med at flere styringsdokumenter og forsvarsfaglige doktriner belyser deler av de folkerettslige utfordringene knyttet til bruken av sivile aktører. Det er dog noen gråsoner som blir belyst i forsøk på å imøtekomme disse. Dette kan eksemplifiseres gjennom anvendelsen av sivile sjåfører, som står i fare for å miste sin beskyttelse, og Forsvarets bruk av sivil infrastruktur og objekter. Forsvarets bruk av sivil infrastruktur er ikke ulovlig ifølge krigens folkerett. I forlengelsen av dette, vil det å anvende infrastruktur kunne by på utfordringer knyttet til prinsippet om distinksjon. Videre kan dette medføre at sivile i større grad vil bli offer for virkning av angrep. Løsninger som fremkommer i NOU 2023:14, vil innebære en omgjørelse av sivile til lovlige stridende og vil kunne bidra til å løse problematikken knyttet til bruken av sivile enkeltpersoner.

Gruppen vil understreke nødvendigheten for videre samarbeid mellom Forsvaret og sivile aktører, for å sikre gode planforutsetninger og videre utvikling av konsepter for bruken av sivile helt ned på taktisk nivå. Problematikken rundt bruken av sivile synes å være identifisert på høyere nivå, men ikke utarbeidet godt nok ned til taktisk nivå.