Balansert lederatferd i militær kontekst. Teoretisk og empirisk forankring av modellen for balansert lederadferd.
Abstract
Forsvarets grunnsyn på ledelse (FGL) ble i 2020 revidert og utgitt, som et veiledende dokument for utøvelse av ledelse i det norske Forsvaret. Dokumentets hensikt er å skape et felles grunnlag og forventinger til utøvelsen av effektiv militær ledelse. FGL hevder at praktisk ledelse er atferdsorientert, og handler om evnen til å bygge konstruktive relasjoner. Modellen for balansert lederadferd presenteres deretter som den valgte modellen for utøvelse av ledelse i Forsvaret. Balansert lederatferd er delt inn i oppgave-, samspills- og relasjons-, og utviklingsorientert lederatferd, og handler om å kunne balansere adferds dimensjonene til situasjonsfaktorene. Ettersom at FGL, ikke henviser til teorien og empirien modellen for balansert ledelse er forankret i, ønsker studien å undersøke modellens teoretiske og empiriske grunnlag. Problemstilling er som følger: Hva er det teoretiske og empirisk grunnlaget for Forsvarets ledelses modell – Balansert lederatferd?
Resultatet av studien viser at modellen er teoretiske forankret i Yukls Flexible Leadership theory, og har empirisk støtte i oppgave- og relasjonsdimensjonene i Ohio- og Michigan studiene. Til slutt forankres utviklingsorientert lederatferd i forskningen av Ekvall og Arvonen. De empiriske funnene viser at relasjonsorientert lederadferd er representativ for største delen av effektene tilknyttet organisasjonsadferder. Oppgave- og utviklingsorientert lederadferd fremstår til tross for dette som valide, og ved å kombinere de tre atferdene oppnås det størst totale effekt. Videre i oppgaven drøftes funnene i lys av militær kontekst.
Oppgavens konklusjon viser at oppdragsorientert, samspills- og relasjonsorientert, og utviklingsorientert lederadferd fremstår som valide i den militære konteksten. Relasjonsorientert lederatferd skaper gjensidig tillit og evner å skape alle organisasjonsatferdene som presenteres i studien. Oppgave- og utviklingsorientert lederatferd skaper derimot kun enkelte av organisasjonsadferdene. Samtidig så korrelerer oppgave- og utviklingsorientert lederatferd sterkere enn relasjonsorientert ledelse, i enkelt situasjoner i den militære konteksten. Dette er eksempelvis situasjoner med høy grad av risiko, og i konseptutvikling som følge av teknologisk utvikling. Balansert lederadferd fremstår derfor som valid, sett i militær kontekst. Militære ledere må derfor evne å tilpasse sin adferd etter situasjonsfaktorene og følgerne, for å oppnå effektiv militær ledelse.