| dc.description.abstract | Etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 utspiller det seg i dag en konvensjonell krig mellom to industrielt utviklede nasjonene i Europa. Et vesentlig aspekt ved krigen har vært den utstrakte bruken av droner med fokus på innovative metoder og teknikker der utnyttelse av kommersielle droner har stått sentralt. Gjennom en kvalitativ litteraturstudie har denne oppgaven sett på hvordan Ukraina har brukt droner i krigen mot Russland og belyst noen lærdommer for hvordan det norske Forsvaret skal tilpasse og videreutvikle droner som en kapabilitet for morgendagens stridsfelt.
Ukrainas innledende antakelser om droner basert på tidligere konflikter sto ovenfor et forventningsbrudd. Dette resulterte i en endret tilnærming i favør av kommersielle, små, billige og tilgjengelig droner som i stor grad har blitt anskaffet fra det sivile markedet. En slik tilnærming har vist seg effektiv ved å blant annet tillate ISR-muligheter for bakkestyrker og utruste dronene med eksplosiver som kan slippes over målet. Det har og tillatt raskere og hyppigere targeting for tyngre ild. Bruken av droner har ført til et kontinuerlig innovasjonskappløp der utviklingen av kontradronetiltak har vært viktig. For det norske Forsvaret har erfaringer fra krigen belyst at droner blir viktig i fremtiden og dermed må få prioritet. Forankret i erkjennelsen om at droner har vist seg som en nyttig ressurs i krigen, må kapabiliteten implementeres i Forsvarets struktur, men evne til å utvikle og operasjonalisere mottiltak blir også avgjørende. Både aktive mottiltak i form av C-UAS må utvikles og utdannes på, men og reaktive tiltak innen soldatutdanning og utarbeidelse av stridsdriller og TTPer blir vesentlig for det norske Forsvaret. | en_US |
