Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFjær, Knut Magnus Almås
dc.contributor.authorKvisberg, Lars
dc.contributor.authorThowsen, Martin
dc.date.accessioned2024-05-06T07:40:11Z
dc.date.available2024-05-06T07:40:11Z
dc.date.issued2024
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3129124
dc.description.abstractDenne oppgaven har til hensikt å undersøke i hvilken grad Krigsskolen forbereder kadetter på møtet med krigens krav som troppssjef etter tre år ved Hærens Krigsskole. Rapportene fra krigen i Ukraina gir et verdifullt innblikk i hvordan moderne krigføring mellom to nasjonale aktører utspiller seg, og hvilke krav morgendagens krig vil stille til fremtidens troppssjefer. Hærens våpenskoles rapport (HVS, 2023) går langt i å bekrefte at den norske doktrinelle forståelsen av krig, bestående av kaos, usikkerhet og friksjon fortsatt er gyldig. På morgendagens slagmark vil vi stå overfor en fiende som vil søke å ta vårt liv med alle midler tilgjengelig, og der belastningene vil komme hardt og til ukjent tid (Ytterbøl, 2019). Det er i dette miljøet troppssjefen skal utøve sin primærrolle - å lede i strid. Gjennom teoretiske perspektiver på krigens krav, robusthet og læring blir oppgavens teorigrunnlag fremstilt. Robusthet betegnes i Forsvarets grunnsyn på ledelse (FGL) (2020) som en grunnleggende forutsetning for effektiv militær ledelse. Dermed er et premiss for troppssjefen at robusthet er lært og utviklet i stor nok grad til å møte stridsfeltet påkjenninger. Videre kartlegges kadettenes oppfatning av egen robusthet ved at empiriske data innhentes gjennom en spørreundersøkelse. I tillegg blir Krigsskolens læringsutbytter analysert, da disse sier noe om hva kadettene skal besitte av kunnskaper og ferdigheter ved endt utdanning. Oppgavens resultater og drøfting hentyder først og fremst at den moderne slagmarken stiller høye robusthetskrav til troppssjefen. Videre avdekkes det at læringsutbyttene har endret seg drastisk på kort tid, og at de ikke reflekterer de krav som slagmarken stiller til troppssjefens robusthet. I tillegg fremkommer det at kadettene ikke føler seg tilstrekkelig robuste, noe som antyder at Krigsskolen har forbedringspotensiale når det kommer til utvikling og læring av robusthet. Med bakgrunn i Kolbs (1984) læringsteori peker oppgaven på at Krigsskolen tilbyr for få, og for lite realistiske arenaer der robusthetsutvikling er hovedhensikten. Dette utgjør hovedgrunnen til oppgavens konklusjon som er at Krigsskolen ikke lykkes i å utdanne offiserer som er tilstrekkelig robuste til å møte kravene som stilles til en troppssjef i krig.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherForsvarets høgskole, Krigsskolenen_US
dc.subjectOffiserer - Utdanningen_US
dc.subjectKadetter - Krigsskolenen_US
dc.subjectRobustheten_US
dc.titleDen robuste offiseren. En evaluering av Krigsskolens evne til å forberede kadetter på møtet med krigens mentale og fysiske prøvelser.en_US
dc.typeBachelor thesisen_US
dc.rights.holderForfatterneen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel