| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler nordisk forsvarssamarbeid i rammen av NATO, og hvilke strategiske effekter dette kan gi. Oppgaven besvares som en eksplorerende kvalitativ casestudie, hvor metoden for innhenting av data har vært gjennom eliteintervju og litteratursøk. På grunn av lite eksisterende forskningslitteratur på dette feltet, har det vært behov for et stort tilfang av ulike kilder for å skape ny kunnskap omkring dette temaet. Oppgaven gir økt innsikt i hvordan strukturelle og geopolitiske endringer kan endre staters politikk og strategi, og hvordan disse kan virke på hverandre. Det teoretiske rammeverket har utgangspunkt i klassisk- og strukturell realisme, klassisk geopolitikk og geostrukturell realisme.
Oppgaven redegjør for hvilke strukturelle og strategiske endringer som har skjedd i Norges geopolitiske omgivelser, hvor spesielt Russlands aggresjon mot Vesten og invasjon av Ukraina har ført til en forverret sikkerhetssituasjon i Europa. Russisk maktbruk for å oppnå utenrikspolitiske mål har ført til at Sverige og Finland har forlatt sitt standpunkt om å stå utenfor NATO-alliansen, og har søkt fullt medlemskap. I tillegg påpeker oppgaven hvordan maktbalansen mellom USA og Kina har endret seg over de siste tiårene, og hvor USA på lengre sikt vil bli strukket mellom sine allianseforpliktelser i Europa og Asia. Tvil rundt amerikanske sikkerhetsgarantier har derfor ført til at fredsdividenden som europeiske stater har nytt godt av siden slutten på den kalde krigen nå ikke lenger gir avkastning, og har tvunget europeiske stater til å øke sine forsvarsbudsjett.
I oppgavens analyse og drøftingen av det «nordiske forsvarspotensialet» pekes det på flere grep som kan gi økt forsvarsevne ved økt samarbeid, hvor integrasjon og samarbeid om avgjørende kapabiliteter som langtrekkende ild, evne til situasjonsforståelse og alliert mottak er særlig viktig. Selv om det er stor optimisme rundt økt samarbeid og integrasjon blant militære og politiske beslutningstakere i de nordiske landene, påpeker oppgaven flere strategiske utfordringer som landene står ovenfor, som ikke vil kunne løses uten betydelig vilje til å se både helhetlig og langsiktig på disse. Oppgaven konkluderer med at potensialet som ligger i økt forsvarssamarbeid er betydelig høyere enn summen av de nasjonale bidragene, og at dette vil heve terskelen for press og aggresjon betydelig. Likevel argumenterer oppgaven for at Norden fortsatt vil være avhengig av sikkerhetsgarantier fra USA i en konfliktsituasjon, og å sikre amerikansk støtte vil forbli en sentral strategisk prioritet. | en_US |
