Tidlig samarbeid med industrien i investeringsprosjekter – et uforløst potensial? En studie av forsvarssektorens konsept for tidlig samarbeid
Abstract
Den siste forsvarsindustrielle strategien, Samarbeid for sikkerhet (Meld. St. 17 (2020–2021)) understreker viktigheten av å videreføre og videreutvikle samarbeid mellom norsk industri og forsvarsektoren i et hurtig skiftende internasjonalt sikkerhetspolitisk perspektiv. Et av fokusområdene er å øke tidlig samarbeid i trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, industrien og Forsvarets forskningsinstitutt.
Studiens formål er å bidra med empirisk forskning og kunnskap om forsvarets konsept for tidlig samarbeid (TISAM). Studien avdekket at det ble utviklet et konsept for TISAM i 2004, men forsvarssektoren lyktes ikke med konsept implementeringen. Dette var med å forme problemstillingen: I hvilken grad bør og kan TISAM-konseptet revitaliseres for fremtidig bruk i investeringsprosjekter mellom forsvarssektoren og norsk forsvarsindustri?
For å besvare problemstillingen ble det utarbeidet tre forskningsspørsmål. Spørsmålenes hensikt var å belyse TISAMs opphav og historikk, samt forståelsen av begrepet. Videre har studien sett på dagens bruk og gir innspill til om og hvordan TISAM kan videreutvikles for fremtidig bruk.
Studien har en kvalitativ tilnærming. Det empiriske datagrunnlaget baserer seg på dokumentstudier og muntlige kilder. Det ble gjennomført 12 semistrukturerte intervju og tre møter med personell som innehar kunnskap og erfaring med TISAM. Dataene er analysert ved hjelp av Braun og Clarkes (2006) sekstrinns tematiske analyse.
Studiens funn viser at TISAM som begrep har eksistert i forsvarssektoren siden slutten av 1990-tallet. Selv om det forvitret i perioden fra 2007-2012 er begrepet igjen i bruk i dag. Forsvarssektoren er derimot ikke konsekvent i begrepsbruken og benytter ulike begrep for å omtale TISAM. Mangelen på en etablert beskrivelse eller definisjon av TISAM i forsvarssektoren medfører at prosjekter som får oppdrag om tidlig samarbeid opplever uklarhet rundt rammer, intensjon og målsetning. Likevel viser studien at forståelsen individuelt er omforent uavhengig av stilling i forsvarssektoren eller industrien.
Grunnet en opplevd mangel på forankring og rammeverk utnyttes ikke fordelene TISAM kan gi. Det medfører også at utfordringer ikke mitigeres effektivt og helhetlig i trekantsamarbeidet. Spesielt opplever deltakere i studien at merkantilt fagfelt, per nå, ikke ser og forstår sin rolle i TISAM. Forsvarssektoren har ikke en oversikt over sine TISAM-prosjekter. Dette vanskeliggjør både organisatorisk og individuell læring, samt videreutvikling av TISAM i hele trekantmodellen. Studiens konklusjon tilsier at det er et uforløst potensialt i TISAM. Konseptet fra 2004 kan revitaliseres og bør videreutvikles gjennom en helhetlig tilnærming i forsvarssektoren.