| dc.description.abstract | Utvikling av nye måter å løse oppdraget på har alltid vært viktig for militære styrker. For å klare dette må nye konsepter lages. Materiell må tas i bruk på nye måter og teknologi må utnyttes bedre. Enkeltmennesker må tenke annerledes og idéer må legges frem slik at de beste kan velges ut og støttes. På nivåene som utøver stridsteknikk sitter de siste erfaringene av ting som fungerer, men også av opplevde problemer eller utfordringer som ønskes løst. På dette nivået er tidsperspektivet viktig. Når en idé blir skapt på et av de lavere nivåene i Forsvaret må den utvikles og anerkjennes før den kan tas i operativ bruk. Oppgaven stiller derfor problemstillingen: I hvilken grad tilrettelegger Forsvaret for bottom-up innovasjon?
Oppgaven er en kvalitativt tilfellestudie hvor intervju og dokumenter er blitt brukt i datainnsamlingen. På den måten kan opplevelser og perspektiver sammenlignes med relevante dokumenter. Gjennom militærteori blir innovasjonsbegrepet satt inn i rammene av bottom-up perspektivet. Oppgaven går også gjennom den overordnede innovasjonsmodellen Forsvaret benytter og identifiserer de konkrete delprosessene og aktørene som har en rolle i norske innovasjonsprosesser. Videre vurderes prosessene utfra hvor godt de fungerer før oppgaven ser på om organisasjonen er tilrettelagt for å bruke dem. Oppgaven identifiserer noen svakheter med innovasjonsprosessen. Utfordringene er knyttet til overgangen mellom delprosessene. Bottom-up prosessen mangler også prioritering og toppstyring når aktørene er mange. Den økonomiske fleksibiliteten i prosessene er lav, og det fører til treghet og usikkerhet i prosessen. Oppgaven ser også på risikovillighet i organisasjonen. Konklusjonen er at det tas for lite risiko, og at det er noe som over tid svekker Forsvarets evne til å være innovativt. Samtidig skjer det en klar endring med organisasjonen når konkrete oppdrag skal løses. I slike tilfeller kan organisasjonen være svært innovativ. Forklaringen er at når aktørene får et felles mål og utvidede rammer henter organisasjonen ut sitt innovative potensial. Når dette skjer er det personellets kompetanse og vilje som muliggjør innovasjon. | en_US |
