Masseskade i krise og krig: En kvalitav case-studie om feltsykehuset i Kabul

Abstract

Det multinasjonale feltsykehuset i Kabul Afghanistan ble ledet og driftet av Norge i det Nato trakk seg ut av landet i 2021. Studien skal se nærmere på hendelsen som utspant seg 26. august hvor en selvmordsbomber gikk til angrep. Bomben gikk av utenfor porten Abbey Gate, hvor store folkemengder var samlet i det de forsøkte å flykte fra Taliban og inn på flyplassen. Angrepet resulterte i flere hundre skadde og drepte. Militært helsepersonell ved feltsykehuset sto i det verst tenkelig senario, med en masseskadesituasjon parallelt med en svært utfordrende sikkerhetssituasjon. Denne kvalitative case-studien skal besvare spørsmålet, Hvor godt forberedt var det norske militære helsepersonellet på å håndtere masseskadehendelsen i Kabul 26. august 2021? Som en tilleggsambisjon skal studien også belyse, hvordan Forsvaret kan forberede seg best mulig for å møte tilsvarende hendelser i fremtiden? Dataene ble samlet inn gjennom intervjuer med personell som opplevde hendelsen. Hensikten var å skaffe innsikt i personellets erfaringer med rekrutteringsprosessen og forberedelsene de gjorde før utreisen til Afghanistan. Videre ble opplevelsene til personellet etter ankomst til feltsykehuset i Kabul og selve hendelsen også studert for å avdekke hvordan situasjonen ble håndtert. Det synes svært sannsynlig at personellet som tjenestegjorde ved feltsykehuset gjorde en imponerende innsats under usedvanlig krevende forhold. Uten deres innsats hadde trolig flere liv gått tapt den 26. august. Dette ifølge rapporter, utsagn og funn i denne studien. I lys av disse funnene kan det hevdes at den imponerende innsatsen var mer på tross av enn på grunn av Forsvarets evne til å forberede personellet på denne masseskadehendelsen. Det kommer frem av informantene at rekruttert personell fra sivilt helsevesen, hadde manglende kompetanse med hensyn til militære grunnleggende ferdigheter. Videre kan det tyde på at personell uten tilstrekkelig militær utdanning, hadde svake forutsetninger for å håndtere arbeidssituasjonen forsvaret sendte de ut til. På bakgrunn av funnene i studien virker det sannsynlig at sivilt rekruttert personell kan ha vært utilstrekkelig forberedt på å håndtere alvorlige hendelser de med stor risiko kunne bli utsatt for. Tilleggsambisjonen avdekker at Forsvaret i større grad bør sørge for at helsepersonell som skal tjenestegjøre i militære operasjoner, har tilstrekkelig militær utdanning, slik Forsvarets eget HR-direktiv fastsetter. I tillegg avdekkes mangler ved de oppdragsspesifikke forberedelsene, noe Forsvaret burde sette søkelys på når militært helsepersonell skal deployere til internasjonal tjeneste