| dc.description.abstract | Forsvarsvilje har blitt fremhevet som en av årsakene til at Ukraina har klart seg bedre enn mange ventet i krigen mot Russland. Imidlertid er forsvarsvilje som fenomen noe abstrakt og ytterligere forsking trengs for å skape bedre forståelse for både hva det er, og hvordan det påvirkes. Denne oppgaven bidrar til å utvikle denne forståelsen ved å besvare følgende problemstilling: Hvordan påvirkes den finske forsvarsviljen fra politisk nivå i Finland?
Gjennom en kvalitativ studie har oppgaven analysert autoritative dokumenter og ekspert intervjuer i den hensikt å identifisere politikkområder som søker å påvirke Finsk forsvarsvilje. Oppgaven skiller mellom politikkområder hvor påvirkning av forsvarsvilje er en uttalt ambisjon fra det utøvende nivået og der hvor den ikke er det. Politikk med en uttalt ambisjon om å påvirke forsvarsvilje er primært identifisert i autoritative dokumenter, mens de ikke-uttalte er primært identifisert gjennom intervjuer. I lys av dette har oppgavene også utforsket hvilke faktorer som setter rammer for den politiske tilnærmingen til å påvirke den Finske forsvarsviljen.
Oppgaven finner at det utøvende nivået uttalt søker å påvirke forsvarsvilje gjennom å skape interaksjon mellom befolkningen og forsvars- og sikkerhetsrelatert tematikk. Sentralt i denne sammenhengen står verneplikt som institusjon, og det gjøres aktive grep for å utvikle og sikre dens legitimitet i fremtiden fordi den antas å påvirke forsvarsviljen i positiv forstand.
Det er også en rekke politikkområder som anses å påvirke forsvarsviljen hvor dette ikke er en uttalt ambisjon hos det udøvende nivået. Spesielt fremheves fokuset på den Finske historien, persepsjon av trussel, tilknyttingen til samfunnet og det å oppleve at nasjonen er verdt å forsvare.
Det er identifisert tre hovedfaktorer som har betydning for hvordan politikere tilnærmer seg Finsk forsvarsvilje. Den første er at den finske historien har skapt en dyp nasjonalfølelse knyttet til forsvar av landet, som igjen har ført til en generelt høy forsvarsvilje over lang tid. Den andre er at det mangler empiriske grunnlag for å kunne si at en vis type politikk faktisk påvirker forsvarsvilje. Det begrenser politikeres mulighetsrom. Det er en medvirkende årsak til siste faktor som er en politisk sensitivitet knyttet til å diskutere og fatte politikk som omhandler påvirkning av befolkningen. | en_US |
