| dc.description.abstract | Den militære aktiviteten i nordområdene og Arktis har de siste årene vært økende. På flere områder er nivået forbi hva det var under den kalde krigen, og dynamikken mellom NATO og Russland er tilbake i et spor som har flere likehetstrekk med slik det var mellom partene under den kalde krigen. Denne oppgaven har derfor undersøkt hvordan NATOs maritime og luftmilitære tilstedeværelse i nordområdene påvirker russiske reaksjoner. Spørsmålet som besvares: Kan NATOs økte militære aktivitet i nordområdene avskrekke Russland eller føre til at Russland eskalerer?
Det historiske bakteppe for oppgaven er at de sikkerhetspolitiske forholdet mellom Vesten og Russland har blitt stadig verre de siste 16 årene. I perioden mellom 2008 til 2022 har Russland flere ganger vist at de er villige til å bruke militærmakt for å nå egne politiske målsetninger. I nordområdene er det også en pågående stormaktskonkurranse mellom Vesten og Russland.
Studien er utført som en intensiv casestudie med en kvalitativ tilnærming, og det er samlet empiri ved bruk av observasjoner. Observasjonene er hentet fra ugraderte kilder. Det er utført et dokumentstudium i arbeidet med teorikapittelet. Oppgaven benytter fire variabler for å analysere hvordan NATOs aktivitet kan påvirke Russland. Variablene er nasjonalitet, kontinuitet, nærhet og kapabilitet. Disse kan brukes som indikatorer for å avdekke om NATOs aktivitet krysser russiske eskaleringsterskler.
Oppgavens hovedkonklusjon er at Russland eskalerer i møte med økende NATO-aktivitet i nordområdene. Fordi Russland oppfatter nærmest all NATO-aktivitet i nordområdene som en trussel, møtes økende aktivitet fra NATO med motreaksjoner som på kort sikt virker kraftig eskalerende. Dette skyldes trolig at det meste av NATOs aktivitet i området foregår nært strategiske verdier eller med en kapabilitet Russland er sensitiv for. Denne eskaleringen er derimot ofte kortvarig og avtar igjen etter noe tid. En mulig forklaring på dette kan være russiske selvpålagte begrensninger for å opprettholde et kontrollerbart spenningsnivå. Til tross for disse regelmessige svingningene viser denne studien en jevn økning i russisk aktivitet mellom 2014 og 2022.
Videre vil Russland trolig bare opprettholde disse begrensningene så lenge det tjener dem. Landet har ved flere anledninger vist at de er villige til å bruke militærmakt for å oppnå egne målsetninger, noe den pågående krigføringen i Ukraina er et tydelig eksempel på. Overordnet indikerer funn i denne oppgaven at NATO i mindre grad evner å avskrekke Russland. Det er allikevel ikke utelukket at Russland sitt ønske om å opprettholde et kontrollerbart spenningsnivå er delvis grunnet NATO sin demonstrerte militære evne i nordområdene, hvilket ville tilsi at NATOs handlinger faktisk virker avskrekkende. | en_US |
