Nye maskiner, gamle vaner?: Hva er status for fellestaktisk samvirke mellom Luftforsvarets og Sjøforsvarets mest profilerte våpensystemer?
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3087351Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Masteroppgaver [450]
Sammendrag
I flere tiår har Forsvaret hatt ambisjoner om nettverksbaserte operasjoner og synergier gjennom effektivt «lagarbeid», på tvers av domener og forsvarsgrener. Utgangspunktet for studien var en antakelse om at Forsvaret likevel ikke får til effektive fellesoperasjoner, fordi det trenes for lite og sporadisk på fellestaktiske samvirkeoperasjoner. Studien konsentrerte seg om fire profilerte våpensystemer fra Sjøforsvaret og Luftforsvaret: Nansen-klasse fregatt, Skjold-klasse korvett, P-3C Orion maritimt patruljefly og kampflyet F-35A. Disse har kompletterende egenskaper, som er spesielt relevante for å sikre at skipsbårne allierte styrker kan nå fram, og hjelpe til å forsvare Norge i en krigssituasjon. På bakgrunn av dette, var målet med studien å gi en status for fellestaktisk samvirke mellom Luftforsvarets og Marinens mest profilerte våpensystemer. Problemstillingen ble belyst ved å undersøke hvordan fellesoperativ samvirketrening blir tilrettelagt, og ved å undersøke om treningen resulterer i effektive fellestaktiske samvirkeoperasjoner.
Studien er bygget opp i fire hoveddeler: (i) Innledning, avgrensninger og metodisk oppbygging; (ii) Teoretisk rammeverk og operasjonalisering av indikatorer; (iii) Presentasjon og drøfting av empirien; (iv) Oppsummering og konklusjon.
Oppsummert synes treningen av fellestaktisk samvirke mellom Luftforsvaret og Sjøforsvaret å være sporadisk, fordi treningen i for stor grad tilrettelegges fra stridsteknisk nivå, uten overordnede prioriteringer som styrer målrettet mot valgte fellesoperative effekter. Derfor er det heller ikke sikkert at all fellestaktisk samvirketrening er like relevant, i forhold til Forsvarets behov. Samvirke mellom sjø- og luftenheter kjennetegnes av at tekniske og praktiske detaljer er i fokus, og i mindre grad løsningen av oppdraget. Effekten reduseres ytterligere fordi teknologien ikke tilrettelegger for deling av relevante data. Derfor fremstår samvirkeoperasjonene mellom Sjøforsvaret og Luftforsvaret som lite effektive. Økt treningsvolum kan tilrettelegge for progresjon forbi basisferdigheter, men det synes viktigere at taktisk og fellesoperativt nivå i større grad prioriterer hvilke samvirkevignetter det skal brukes verdifull treningstid på, og at samvirketreningen systematiseres for å sikre regelmessighet.