| dc.description.abstract | Energi er den avgjørende drivkraften bak internasjonal handel og vestlig levestandard. For å opprettholde produksjon, transport sågar ulike staters forsvarsevne kreves konstant forsyningen av energi. Sikker tilgang på energi utgjør dermed en vesentlig del i statenes interessesfære, hvis utallige konflikter og kriger har utspring i energiressurser. Russland ivaretok for størsteparten av Europas naturgassbehov før invasjonen på Ukraina 24. februar 2022, mens Norges gass andel samtidig utgjorde 20-25 prosent. I Europa er Tyskland Norges viktigste partner, sammenfallende interesser og gjensidig nytteverdi har lagt grunnlaget for et fruktbart samspill innenfor mange ulike områder.
Denne studien bidrar til ny kunnskap gjennom å undersøke, hvordan krigen i Ukraina og energikrisen i Europa har påvirket Norges rolle som energileverandør og Norges maktposisjon i bilaterale forhandlinger med Tyskland i perioden fra februar 2022 og januar 2023.
Samtidig stilles det spørsmål til om og på hvilken måte norske myndigheter kunne anvende sin rolle som energileverandør for å ivareta sikkerhetspolitiske for interesser med Tyskland.
Spørsmålene besvares ved hjelp av tre variabler, endring i Europas sikkerhetspolitiske situasjon, Tysklands energisikkerhet og Norges status som småstat, av betydning for Norges forhandlingsposisjon. Denne undersøkelsen bygger det teoretiske rammeverket på litteratur om internasjonale forhandlinger og begrepsavklaringen på eldre (klassisk) og nyere litteratur i studiet av statsvitenskap og internasjonale studier. Ved hjelp av kvalitativ metode og litteraturstudie presenteres det empiriske grunnlaget, med søkelys på de norsk-tyske bilaterale forhandlingene, og hendelsene som endret trusselbildet for Norge og Tyskland i perioden 2022. Samtidig tar energi i europeisk kontekst del i en bredere diskusjon knyttet til klimautfordringer og grønn omstilling mot fremtiden. Diskusjonen var sentral i forhandlingene mellom Norge og Tyskland, som denne studien bidrar med å kaste lys på.
Invasjonen av Ukraina endret Europas sikkerhetspolitiske situasjon og med Russlands avtagende gasseksport ble Norges leverandørrolle avgjørende for tysk energisikkerhet. Denne undersøkelsen viser likevel at leverandørrollen i begrenset grad var nyttig som et diplomatisk virkemiddel under forhandlingene mellom Norge og Tyskland i perioden februar 2022 og januar 2023. Gassens verdi forhandlet av seg selv og tjente norske (sikkerhetspolitiske) interesser. | en_US |
