Evolusjon eller revolusjon? Hvordan har Forsvarets forskningsinstitutts rolle i langtidsplanleggingen i forsvarssektoren utviklet seg?
Abstract
Denne studien omhandler rollen Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har i rammen av langtidsplanlegging i forsvarssektoren. Studien er gjennomført som en eksplorerende, kvalitativ undersøkelse, basert på dokumentundersøkelser og intervjuer av ansatte ved både FFI og Forsvarsdepartementet. Ambisjonen med studien er å se på FFI sin rolle i langtidsplanlegging. Dette gjøres for å danne grunnlag for å se hvordan instituttet benyttes, og hvordan det muligens vil benyttes i fremtiden.
Oppgaven beskriver FFI og Forsvarsdepartementets utvikling innenfor langtidsplanlegging fra ca. 1960 -tallet og frem til i dag. Oppgaven analyserer Norges tre siste langtidsplaner for forsvarssektoren for å identifisere FFIs rolle i dette arbeidet. Oppgavens forskning viser at FFI sin rolle har utviklet seg, og at den fortsatt er i endring. Oppgaven har identifisert en gradvis økning av innflytelse fra FFI inn i langtidsplanleggingen. Dette skyldes i stor grad den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen i verden siden 2008. Russlands krig mot Georgia, og annektering av Krim i 2014, har vært med på å revitalisere behovet for FFI sin kompetanse, særlig innenfor scenariobasert planlegging. I tillegg har oppgaven avdekket at politiske føringer påvirker instituttets innflytelse i langtidsplanlegging. FFIs kompetanse og kontinuitet er i stor grad med på å øke innflytelsen, ovenfor både Forsvarsdepartementet og forsvarsstaben.
FFI har i nyere tid fått mer innflytelse inn mot forsvarsjefens fagmilitære råd (FMR). Oppgaven ser at instituttet er på vei til å få mer innflytelse i form av mer helhetlige analyser og anbefalinger. Oppgavens analyse av gjennomførte intervju viser at det er behov og anledning for å forbedre FFIs rolle i langtidsplanleggingen. Intervjuobjekter ved både FFI og i Forsvarsdepartementet ønsker i større grad styring på hva FFI skal forske på. Videre er det et ønske fra Forsvarsdepartementet om at FFI blir mer bevisst viktigheten av at langtidsplanene fremstår holistisk. I tillegg kommer det frem påstand om at dagens komplekse sikkerhetspolitiske situasjon, samt at store mengder informasjon er lett tilgjengelig, gjør at FFI må være bevisst at instituttet har blitt politisert. Intervjuobjekter ved både FFI og i Forsvarsdepartementet ser behovet for tettere integrering i langtidsplanleggingen, spesielt når stabskraft og kontinuitet favoriserer instituttet, og er en utfordring i både Forsvarsdepartementet og forsvarsstaben.