| dc.description.abstract | Denne studien undersøker hvordan politiets nasjonale beredskapsressurser (NB) kan legge til rette for samhandling i midlertidige strukturer. Slike midlertidige strukturer etableres når ressurser fra NB samhandler med eksterne aktører i løsning av særlig farlige og komplekse hendelser. NB eier ingen oppdrag selv men har en definert rolle i løsning av oppdrag i hele Norge. Som bistandsorgan er enheten dermed avhengig av andre som premissleverandør i hendelseshåndteringen.
For å belyse problemstilingen ble det utledet tre forskningsspørsmål. Det første skulle undersøke relevante samhandlingsaktørers forventninger til NB. De to andre spørsmålene undersøkte hvordan mellommenneskelige faktorer og strukturelle element kunne gi postitiv effekt i samhandling.
Datainnsamlingen ble utført som semistrukturerte kvalitative intervju. Det ble gjennomført 12 intervju av ledere på taktisk og operasjonelt nivå i fem forskjellige politidistrikt.
En tematisk analysen av datamaterialet ga en oversikt over informantenes forventninger til NBs leveranser. NB bør fokusere på en kunnskapsbasert utvikling innenfor sine ansvarsområder, være tilgjengelig for andre i trening og øvelser, raskt kunne tilby faglig rådgiving og bistå med komplementær innsats i selve hendelsehåndteringen når situasjonen krever det. Dette samsvarer med NBs oppgaveportefølje beskrevet i styrende dokumenter og definerer premisset for når NB må samhandle.
På bakgrunn av datamaterialet og påfølgende drøfting av funn ble det utledet hvordan NB kan legge til rette for god samhandling. Sosial interaksjon gir premissene for samhandling. I denne interaksjonen skapes relasjoner, som igjen skaper trygghet og tillit. En inkluderende tilnærming til samhandlingsaktører fører til involvering og eierskap hos alle parter. Slik får man brukt alle ressursene på rett måte til rett tid. NB må videre forhindre at det skapes usikkerhet i samhandlingen da dette kan hemme innsatsevnen. Strukturer gir kapasitet og overskudd. Likhet i tilnærming skaper forventninger, tydeliggjør roller og ansvar og frigir dermed kapasitet. Deltagelse på arenaer i forkant av hendelser legger til rette for sosial interaksjon og skaper relasjoner. I selve hendelsehåndteringen gir fysisk samlokalisering effekt i midlertidige team. Dette fører til hurtigere informasjonsflyt, raskere rolleavklaring, bedre koordinering og dermed bedre prestasjoner.
Det er vekselvirkning mellom sosial interaksjon og strukturelle faktorer. Disse virker inn i alle faser av krisehåndteringen. Ved kontinuerlig fokus på disse faktorene kan NB tilrettelegge for god samhandling i midlertidige strukturer som etableres i løsning av kriser og uforusette hendelser. | en_US |
